mandag

Mediekultur, ukultur og mangel på kultur i skolearbeid

Jeg har tatt utgangspunkt i følgende fra leksjonen om Strategi I - Digital kompetanse og lokalt læreplanarbeid:
3.2 Grunnkompetanse to, pedagogisk-didaktisk IKT-skjønn:
For fagleg bruk av IKT i undervisinga, må læraren utvikla eit pedagogiskdidaktisk IKT-skjøn. Fag, pedagogikk og digital kompetanse må vevast "saumlaust" saman (Krumsvik, 2007). Nettopp slik dei fleste andre meiner at IKT ikkje skal inn i skulen for IKT sin del, men integrerast i faget for faget sin del.


I Undervisning i endring (Hauge et.al, 2008) tar forfatterne blant annet for seg en case som gjelder engelskundervisning. Her presenterer de en "vanlig" norsk lærer som tør å prøve seg på dypt, digitalt vann, og vi blir med i hans refleksjoner rundt det som skjer. Læreren opplever at "De situasjonene han befinner seg i er et uttrykk for at de historiske og kulturelle betingelsene for skolefaget er i ferd med å endre seg." (ibid, s. 36) Han opplever at han utfordres av en verden han ikke helt kjenner, men som elevene føler seg veldig hjemme i. Videre reflekterer han over kunnskaps- og kompetansebegrepet i faget han mener han kjenner. Kan det være slik at det han ser på som gyldig kompetanse i engelsk ikke lenger er så gyldig? Og hvilken lærerrolle kreves av denne nye undervisningssituasjonen? Dette er nok kjente følelser for mange lærere i dag, og sikkert også en av grunnene til at innføring av digital kompetanse som den femte grunnelggende ferdighet ikke går så fort som man kanskje skulle ønske. Det krever en
del mot å skulle tørre å sette egne grunnfesta oppfatninger om didaktikk, syn på læring og elever ut til høring. Vår lærer i denne casen ser fordelen med at språket, som er et verktøy for kommunikasjon, blir brukt til nettopp det og dermed gir elevene "umiddelbar respons fra mange stemmer." (Hauge et.al, 2008, s. 37)

Det er ikke tvil om at det i dagens samfunn finnes flere digitalt kompetente elever/studenter enn lærere! "Problemet" er at den digitale kompetansen de unge innehar ikke passer inn i det bildet den godt voksne generasjonen mener er "brukandes". Jeg får av og til inntrykk av at mine kolleger ser på ei datamaskin som ei litt avansert skrivemaskin. Hendig at man ikke trenger å kaste et ark hvis man skulle komme til å skrive for mange feil til at rettetapen ordner opp, men bortsett fra det ser man liten nytteverdi.

På vår skole er det nesten slik at alt digitalt er fy-fy. Mobiltelefoner skulle helst ikke vært med på skolen, om de grå eminenser kunne bestemme. Datamaskiner er en kilde til internettsurfing uten mål og mening. Ipod gjør at studenten hører på musikk istedenfor forelesning. Det åpnes omtrent aldri opp for å spørre studentene om de kan ta noe av dette i bruk for å få bedre utbytte av sin studiesituasjon. Vi som prøver å møte studentene i deres virkelighet blir uglesett som urokråker.

Å få snudd dette kan virke som en umulig oppgave, men jeg er en evig optimist! Svaret på problemet ligger kanskje først og fremst i lærerutdanninga. Hvis allmennlærerne kom ut i verden med digital kompetanse som gjorde dem istand til å se hvilke muligheter som ligger rett foran nesa på dem ville elevene bli vant med situasjonen og forhåpentligvis senere kreve det om høyere skoleslag ikke tilfredsstilte krava om bruk av IKT. Jeg er mest av alt optimist fordi den oppvoksende slekt er de samme som snart skal utdanne seg til lærere. Håpet er at de som utdanner dem ikke har stivna så mye at de ikke tør å utfordre "spillgenerasjonen". Dette er en oppgave for departementet, tenker du kanskje. Ja, det er det helt klart, men også ledelsen ved den enkelte høyskole må være beredt til å stille krav til sine lærere, forelesere og professorer! Kompetansen om digitale verktøy finnes i de fleste kollegier på høyskolene i Norge som utdanner lærere, det er bare å ta den i bruk for å drive opplæring av de som fortsatt henger litt etter!

Endring og organisasjon



I mitt virke som KS-leder ved skolen var jeg på møte med lærere og en student fra en annen fagskole for å jobbe litt med felles kvalitetssikringssystem pluss student- og eksamensreglement. Arbeidet ble ledet av fylkets fagskolekoordinator og i løpet av møtet var det en del ting som kom opp i forhold til det med IKT. Blant annet påpekte jeg at det i eksamensreglementet kun var tatt opp gjennomføring av eksamen på papir. Det er så nøye uttenkt dette at det til og med står at man kun har lov å bruke sort eller blå kulepenn når man fører inn besvarelsen sin. For meg er dette helt irrelevant. Siden jeg kom til Fagskolen i Ålesund høsten 2007 har alle eksamener i mine fag vært gjennomført på pc. Det var litt av en kamp før første eksamen, litt mindre kamp til den neste og bare litt kamp nå sist vår. Jeg har en klasse som skal ha eksamen i engelsk, på pc selvfølgelig, nå til jul, og denne gangen har det ikke vært diskusjon om temaet i det hele tatt. Så det ser ut til at det går i orden om man bare er sta nok ;-)

For meg virker det helt uakseptabelt at man fra høyeste departementshold skal legge føringer for at vi skal bruke mest mulig IKT i all undervisning og så skal det hele ende med en eksamen der man må passe på å skrive hardt nok med den sorte eller blå kulepennen sin slik at det kan bli gjennomslag til tre kopier! Hallo? Kopimaskinen er oppfunnet, i det minste...

Fra leksjonen om Lærande organisasjonar har jeg hentet følgende:
"Berg (1999, s. 54) legg i sine teoriar om skuleutvikling til grunn at organisasjonar fungerer, meir eller mindre, som organiserte anarki. At dei i langt større grad vert styrt av indre kulturar enn av planlagde mål og andre styrereiskapar. Han meiner at skulekulturen er som eit usynleg ”regelverk”, som på uformelt plan styrer den pedagogiske og administrative verksemda på ein skule (Berg, 1999, s. 15). Om ein skulekultur er ein kultur for læring og har potensiale for å vere ein lærande organisasjon kjem i så måte mykje an på kor vidt enkeltlærarar og grupper av lærarar (og skuleleiarar) i den bestemte skuleorganisasjonen er villige til å endre seg, utvikle seg og lære. Skulekulturen vil på det viset også legge føringar for den normative oppfatninga av kva læring og kompetanseutvikling er, noko som kan variere mykje frå skule til skule."

"Organisert anarki" er en god beskrivelse! Lærerne er så vant med å gå inn i klasserommet og lukke døra for å drive sin undervisning, de får paranoia om noen foreslår å skulle få se hva de driver med. Dette fører altfor ofte til at enkelte kan kjøre et løp de har holdt på med i 20 år. Hva slags utvikling som har foregått ute i verden i mellomtiden er tydeligvis irrelevant. På vår skole har vi innført noe vi kaller fagevaluering, der skal studentene i plenum vurdere om undervisninga i faget er tilstrekkelig. Våre studenter har fersk erfaring fra arbeidslivet og er på noen områder mer oppdatert enn lærerne, dermed får vi en god pekepinn på hvem som bør gjøre endringer. Meningen er at disse evalueringene til syvende og sist skal være med på å danne noe av grunnlaget for medarbeidersamtaler. Vi har litt igjen før vi får dette til å virke optimalt, men jeg er optimist!

Så, hvor stopper det da? I min hverdag ser jeg at det fort stopper hos ledelsen, og hvis man ikke som lærer virkelig vil ta i bruk IKT så er det nok enklest å velge minste motstands vei og vente på at noen andre skal ta opp kampen. Dermed må vel både lærere og ledelse ta sin del av skylden for dette. Et annet punkt på lista er økonomi og organiseringsmuligheter til å gjennomføre at alle skal ha tilgang til datamaskin, nettverk og strøm til bærbare maskiner. Hos oss er det et krav at alle studenter skal ha egen bærbar maskin, noe de også har. At det så ender med at de bruker disse maskinene i kun få fag er nok mest lærerstabens feil hos oss. Jeg har også litt erfaring fra en videregående skole i Ålesund og samme problem levde i beste velgående der. Kanskje med litt motsatt fortegn i enkelte fag hos enkelte lærere: de brukte penn og papir hele året, mens tentamener og eksamener skulle gjennomføres på de bærbare maskinene som fylket har sponset for alle elever i videregående skole....

Kort oppsummert: feilen og problemet ligger nok i alle ledd. Departementet og skoleeier (fylket for mitt vedkommende) burde lagt klarere føringer på at det å ikke bruke IKT i undervisninga rett og slett blir sett på som tjenesteforsømmelse og at gjentatte forsømmelser ville medføre endring i stilling eller avskjedigelse. Jeg ser ikke helt for meg at en som jobber i for eksempel en bank skal kunne nekte å ta i bruk datamaskin i arbeidet sitt uten at det ville få konsekvenser. Hvorfor i all verden skal skolene ha andre regler?



Å jobbe i skyene


Dagens blogginnlegg er et slags svar på øvingsoppgave gitt i leksjon 3 under Læringsmiljø: "Reflekter rundt muligheter og utfordringer med det å i hovedsak basere digitalt læringsarbeid på tjenester i skyen." Jeg tenkte å fortelle litt om hva jeg gjør i denne sammenheng i mitt virke som lærer ved Fagskolen i Ålesund.

Jeg underviser i de kjekke språkfagene norsk og engelsk, mest på den skipstekniske linja, maritim. I tillegg er det jeg som står for IKT-undervisninga i de landbaserte førsteklassene. Målet der er innføring i IKT, og fokuset ligger i det å vise litt om hvilke muligheter som ligger i Office-pakken. Muligheter for studentlivet, men også muligheter når de kommer ut i den virkelige verden.

Læreplanen i IKT, fra 2005, hadde ikke så veldig mye om Internett i seg. Det gikk på det å kunne lese og sende epost (!) og utvise kildekritikk. Jeg har utvida konseptet litt, kan man si...

Prinds (s. 10, 1999) sier "De elever der starter i 1. g i 1999, bliver færdige med deres uddannelse i 2007 og afslutter deres arbejdsliv i 2050. Ingen kan forudse den tekniske udvikling, og ingen tror at den standser. Skolen og gymnasiet skal derfor give eleverne brede forudsætninger for at kunne klare sig arbejdsmæssigt, personligt og samfundsmæssigt. Dette er den overordnede baggrund for at vi skal integrere IKT i undervisningen." Min hovedtanke når jeg underviser i IKT er at jeg må lære dem å forske, de må synes det er både givende, spennende og morsomt å finne måter å løse oppgaver på. Jeg ser på meg selv mer som en som ønsker velkommen til en buffet og lar dem forsyne seg selv, enn en hovmester som har bestemt hva de skal spise og serverer dem akkurat det på et fat. Dette finner jeg også støtte i når jeg leser Hildegunn Otnes (s. 13, 2009) sine betraktninger om forskjellen på digital kompetanse og digitale ferdigheter. Vi vil absolutt gi fremtidens fagfolk "handlingsberedskap for å håndtere utfordringer og stor grad av kompleksitet."

Det første Internettrelaterte vi gjør er å opprette en Googlekonto for å kunne forske litt i det universet. Med Google+ er dette blitt enda mer interessant og utfordrende! Jeg starter enkelt med å opprette et dokument og be om mailadressene til alle studentene, som jeg så skriver inn som delere av dokumentet uten å ha det på storskjerm. De som har gått forkurs våren før de starter som "ekte" student har gjennomgått dette der, så jeg allierer meg med en av de for å forbause resten. Når alle har fått oppretta konto og alle adressene er på plass skrur jeg på storskjerm og forlater datamaskinen. "Kan du skrive noe i dokumentet, Ole?", spør jeg en av de som gikk forkurs. Så kommer det opp skrift på lerretet selv om jeg står flere meter unna, og hver gang blir de like forbløffa ;-) "Da kan dere sjekke innboksa deres og se om dere har fått mail fra meg", og gjengen kaster seg over maskinene for å sjekke. Plutselig vrimler det av fargestreker og tekst og bilder som blir skrevet og slettet på storskjermen. Da er det bare å sette seg rolig ned i et kvarters tid for å la dem leke ferdig før jeg går tilbake til alvoret og forklarer hvilke muligheter dette gir dem. Jeg fremhever spesielt det med gruppearbeid. Alle som har undervist, i hvert fall på høyere nivå, vet hvor irriterende det er når studentene skal samarbeid og de unnskyldende sier at de "kan ikke gjøre noe i timene i dag for han som har teksen/presentasjonen/regnearket er syk". Problem solved, nå har alle tilgang til ei oppdatert fil! Verden ble et bedre sted å være lærer da jeg fant mulighetene i Google :-)

Første to åra jeg underviste i IKT tenkte jeg det måtte være en god idé å bruke blogg. Det har jeg gått bort fra. Ikke fordi jeg ikke synes blogg er bra, men fordi mine voksne studenter som er der for å bli ledere i sine respektive yrker ikke likte det. Jeg prøvde tappert å overbevise, men på de to åra var det faktisk bare en eneste student som syntes det var en god idé. Hvert år har jeg rundt 90 studenter i IKT, så det ble ikke akkurat en prosentandel som kunne forsvare at JEG syntes det var lurt ;-) Som utfordring nå bruker jeg Jing, det synes de også er litt skummelt, men det er lettere å forklare nytten de kan ha av dette når de skal drive opplæring av nyansatte for eksempel.

Noen klasser har også oppretta egne Facebooksider, og noen har til og med gitt enkelte lærere tilgang til disse. Jeg opplever at beskjeder som jeg gir via Facebook ikke bare blir oppfatta raskere, men også utført raskere! Dette har sikkert sammenheng med, spesielt i de maritime klassene, at det stort sett er bare jeg av lærerne som aktivt bruker Fronter og det er dermed ikke blitt en vane å logge inn der for å se etter beskjeder og oppgaver.

Kilder:
Prinds, Erik (1999) Rum til læring, København, Center for tekonologistøttet uddannelse
Otnes, Hildegunn (red), (2009) Å være digital i alle fag, Oslo, Universitetsforlaget

Et utviklingsprosjekt

Som lærer i tertiær fagutdanning skulle man tro at alt det digitale var på plass. Hit kommer jo de som allerede er nesten ferdig utlært i yrket sitt, de skal bare ha litt mer teori og "sjefsopplæring" før de skal tilbake til næringslivet som ledere. Så vel var det ikke, og hva er årsaken mon tro?

Jeg starter i vår nasjonale plan for toårig teknisk fagskole, generell del. Ikke et ord der om digital kompetanse, elektronisk, IKT, datamaskiner... Heldigvis er planen under revisjon, sier bare jeg!

Min lærergjerning ved Fagskolen i Ålesund foregår i norsk, engelsk og IKT. Ja, IKT er eget fag, så da kan man ihvertfall forvente at i bunnen av dette skolesystemet ligger det en tanke om at man skal bruke datamaskiner. Faget er relativt enkelt; en generell innføring i hva IKT er, grunnleggende opplæring i Word, Excel og PowerPoint og til slutt litt om bruk av internett.

I løpet av de siste to årene har det vært jobbet med nye fagplaner for den maritime delen av fagskolene i Norge. Dette har vært et dugnadsarbeid utført av oss som har vårt daglige virke ved slike skoler, jeg har sammen med engelsklæreren ved Tromsø Maritime hatt ansvar for å lage en fagplan for maritim engelsk. Derfor vet jeg at digital kompetanse nå har fått sin rettmessige plass i den planen, og som norsklærer har jeg sett at også i norsk har det heldigvis blitt tatt på alvor. Vår undervisning på maritim avdeling styres ikke bare av de nasjonale krava, som i hovedsak kommer fra NOKUT, men også fra den internasjonale STCW-konvensjonen (the International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers). Denne konvensjonen har også vært under revisjon, og her finner vi faktisk en del krav til bruk av digital kompetanse.

Da skal vel alt ligge til rette for at lærerne ved en slik utdanningsinstitusjon har god kompetanse i den digitale verden? Nei, dessverre var nok ikke virkeligheten så enkel. Det har vært jobba med å få gitt alle god IKT-kompetanse med stadig nye kurs utført av vår pedagogiske IKT-veileder. Noen har kommet på bana etter dette, andre sitter fortsatt på gjerdet og venter... på noe jeg ikke helt skjønner hva er. At datamaskiner plutselig skal forsvinne fra hverdagen vår?

Årsaken kan være så mangt, vilje fra noen få ildsjeler har det ihvertfall ikke vært noe å si på. Problemet har kanskje lagt mer på at det har vært minst like aktive ildsjeler i den "andre leiren", den leiren som stritter imot når det er snakk om utvikling. Klar og tydelig ledelse må til, min jobb blir å overbevise ledelsen om at det finnes måter å få gjennomført et slikt utviklingsprosjekt.

Altså har jeg et godt utgangspunkt for skoleutvikling med digital kompetanse som mål rett foran meg! Jeg kastet meg uti det og bestemte meg for å gjøre et aksjonslæringsprosjekt der målet på kort sikt var å få alle lærere til å bruke Fronter for å 1) føre fravær og 2) lage innleveringsmapper der de også skulle kommentere/vurdere direkte i den innleverte studentbesvarelsen. Det ligger også et litt mer "hårete mål" og vaker i bakgrunnen: alle lærerne skal ta i bruk IKT i sin undervisning. Så får vi se hva fremtiden bringer!

lørdag

Videoproduksjon

Arbeidet med videoproduksjon var både spennende og krevende. Da jeg ikke har eget kamera å filme med må jeg nesten vise til gruppens film som ligger her på vår gruppeblogg. Bilder fra emnet videoproduksjon har jeg tatt i bruk tidligere i min egen blogg, under emnet sammensatte tekster.

Vi jobbet først på samling med å lage en historie vi kunne fortsette på, noe som ikke var helt enkelt! Vi fikk til slutt tak på en tanke vi kunne spinne videre på og begynte på et manus. Det å skrive manus var den enkleste delen av prosjektet; på det tidspunktet hadde ingen av oss erfaring med å filme noe særlig etter manus og så ikke helt utfordringene som lå foran oss. Neste skritt var å lage et storyboard, og nå skjønte vi at det å lage en film var mye mer tidkrevende enn vi først trodde. Manuset måtte tenkes i scener, og det var viktig å huske at en hendelse gjerne hadde flere hendelser i seg. Hvert "take" krevde flere avgjørelser: kameravinkel, bevegelse eller ikke i kameraføringa, om motivet skulle være i full størrelse eller om det skulle zoomes inn på for eksempel bare øverste del av kroppen og om det skulle være dialog i scenen. Som det ferdige resultatet viser valgte vi å legge på lyd i redigeringsfasen og hadde dermed ingen dialog under opptak.

Vi måtte også lage en opptaksplan der vi bestemte hvem som skulle spille de ulike rollene, hvilke rekvisitaer vi hadde bruk for og i hvilken rekkefølge vi skulle gjøre opptaka. Dette endra seg litt i opptaksfasen da vi valgte å skyte alle scenene avhengig av sted uavhengig av plassering i filmen slik at vi skulle slippe å flytte på utstyret så mange ganger. På opptaksdagen var jeg wannabe-regissør og kamerafører sammen med Eva; jeg har alltid gjort meg best på den tekniske delen av slike prosjekt ;-)

Redigeringa gjorde vi slik at alle i gruppen skulle gjøre sitt forsøk med å sette sammen den enorme mengden råmateriale til å bli en film på under 4 minutter. Undertegnede var den eneste i gruppen som ikke ble ferdig med sin film, men jeg fikk jobba mye med Videopad og føler at jeg behersker teknikken med både å legge sekvenser etter hverandre, ordne overganger, legge til lyd og ta valg på lengden av hver sekvens. Alle kom frem til omtrent samme resultat og etter avstemning bestemte vi oss for å bruke Asbjørns forslag da det var det som var kommet lengst i forhold til å ha med lyd og hadde de fineste overgangene.

Vi hadde det utrolig moro den ettermiddagen vi var på "location" hos Elisabeth for å gjennomføre filminga! Dette er en flott måte å få sammensveisa grupper på, kanskje en idé å bruke i oppstarten av et studieløp for å lette på den spente stemninga som ofte er når mange ukjente skal lære seg å jobbe sammen? Jeg har ikke tatt i bruk dette i egen undervisning... ENDA... men ser at det kunne vært moro å prøve når jeg en dag får følelsen av at jeg kan finne et emne der det ville falle naturlig inn :-)


IKT i TPO

Alle elever har rett til tilpassa opplæring (TPO), men det trengs sakkyndig vurdering, som oftest gjort av PPT, for å få spesialundervisning. Med IKT er det blitt enklere å tilpasse opplæring og dette kan enkelt gjøres i det daglige i klasserommet. Både de som er flinkere enn gjennomsnittet og de som bare nesten kommer inn under de strenge krava til spesialundervisning kan ha nytte av at IKT er blitt vanligere å bruke i undervisninga. Det å ta elever ut av klasserommet for å få spesialundervisning er ikke lenger like nødvendig og dette gjør at elevene får en bedre tilhørighet til klassen sin og enklere kan "tilbakeføres" når/hvis de når samme læringsalder i det aktuelle fag.

At alle tar i bruk IKT uansett nivå vil altså stigmatisere den svake eleven mindre, noe som etter min erfaring også gir et bedre selvbilde som igjen gir bedre læringsmiljø og innsats. Den svake eleven vil også få en kompetanse på et felt som kanskje ikke alle andre er like flink, og kan brukes som "hjelpelærer" når andre skal ta i bruk datamaskinen i sin læring. Dette vokser man på, og det å beherske noe er viktig for alle elever.

Merverdien i bruk av IKT er tilstede i all TPO, både for den gjennomsnittlige eleven, den svake og den sterke. Forbehold må taes om at skolen innehar tilstrekkelige tilpasset undervisningsmateriell for IKT, og at læreren er inneforstått med at data ikke verken er lek eller behavioristisk basert. Avhengig av klassetrinn kan elevene også selv tilpasse sin innlæring i enkelte fag; mange program er selvinstruerende i det at de lar deg gå videre når du behersker et nivå, men gir deg mer informasjon om det viser seg at du ikke er helt moden for å gå videre riktig enda.

I min jobb som språklærer på Fagskolen bruker jeg både et eget program for maritim engelsk som er utviklet etter krav satt fra IMO og quizzer i grammatikk som jeg finner på internett. Her går studentene frem i eget tempo og jeg får tid til å gå rundt og veilede underveis. De får svar direkte fra programmet/nettstedet om de gjør feil, kan prøve igjen med et annet alternativ og om nødvendig til slutt spørre meg om de ikke forstår hvorfor de får feil. I forhold til testing på papir som jeg må ta inn og rette for så å levere tilbake er det et gigantisk skritt i riktig retning. Fra tidligere erfaring vet jeg at svært få ser over annet enn karakter/tilbakemelding på et slikt papirark, og arkets skjebne hvis resultatet var dårlig var svært sjeldent at de prøvde å gjøre oppgavene om igjen for å levere på nytt og se om de hadde noen forbedring i resultat.

Merverdien jeg ser i bruk av IKT i TPO ligger mest i det at man kan følge sitt eget tempo i innlæringa, men også det at det er enkelt å tilpasse oppgavene til den enkelte. Jeg hører aldri noen som klager over at vi bruker mye datamaskin til dette, tvert i mot setter studentene pris på at jeg får tid til å komme i kontakt med hver enkelt av dem og svare på det akkurat han/hun lurer på. De slipper å sitte å høre på repetisjoner av ting de allerede kan, og de slipper å føle at de holder klassen igjen hvis de ikke behersker stoffet.


søndag

Informasjonskompetanse

I denne delen av DKL102 har vi blant annet lært å opprette en netvibesprofil og fylle den. Denne netvibes'en er også brukt til M3. Min netvibes-side ligger her, fanen DKL102 er bloggoppgave, resten er M3.

Min bloggliste