Videoproduksjon

Arbeidet med videoproduksjon var både spennende og krevende. Da jeg ikke har eget kamera å filme med må jeg nesten vise til gruppens film som ligger her på vår gruppeblogg. Bilder fra emnet videoproduksjon har jeg tatt i bruk tidligere i min egen blogg, under emnet sammensatte tekster.

Vi jobbet først på samling med å lage en historie vi kunne fortsette på, noe som ikke var helt enkelt! Vi fikk til slutt tak på en tanke vi kunne spinne videre på og begynte på et manus. Det å skrive manus var den enkleste delen av prosjektet; på det tidspunktet hadde ingen av oss erfaring med å filme noe særlig etter manus og så ikke helt utfordringene som lå foran oss. Neste skritt var å lage et storyboard, og nå skjønte vi at det å lage en film var mye mer tidkrevende enn vi først trodde. Manuset måtte tenkes i scener, og det var viktig å huske at en hendelse gjerne hadde flere hendelser i seg. Hvert "take" krevde flere avgjørelser: kameravinkel, bevegelse eller ikke i kameraføringa, om motivet skulle være i full størrelse eller om det skulle zoomes inn på for eksempel bare øverste del av kroppen og om det skulle være dialog i scenen. Som det ferdige resultatet viser valgte vi å legge på lyd i redigeringsfasen og hadde dermed ingen dialog under opptak.

Vi måtte også lage en opptaksplan der vi bestemte hvem som skulle spille de ulike rollene, hvilke rekvisitaer vi hadde bruk for og i hvilken rekkefølge vi skulle gjøre opptaka. Dette endra seg litt i opptaksfasen da vi valgte å skyte alle scenene avhengig av sted uavhengig av plassering i filmen slik at vi skulle slippe å flytte på utstyret så mange ganger. På opptaksdagen var jeg wannabe-regissør og kamerafører sammen med Eva; jeg har alltid gjort meg best på den tekniske delen av slike prosjekt ;-)

Redigeringa gjorde vi slik at alle i gruppen skulle gjøre sitt forsøk med å sette sammen den enorme mengden råmateriale til å bli en film på under 4 minutter. Undertegnede var den eneste i gruppen som ikke ble ferdig med sin film, men jeg fikk jobba mye med Videopad og føler at jeg behersker teknikken med både å legge sekvenser etter hverandre, ordne overganger, legge til lyd og ta valg på lengden av hver sekvens. Alle kom frem til omtrent samme resultat og etter avstemning bestemte vi oss for å bruke Asbjørns forslag da det var det som var kommet lengst i forhold til å ha med lyd og hadde de fineste overgangene.

Vi hadde det utrolig moro den ettermiddagen vi var på "location" hos Elisabeth for å gjennomføre filminga! Dette er en flott måte å få sammensveisa grupper på, kanskje en idé å bruke i oppstarten av et studieløp for å lette på den spente stemninga som ofte er når mange ukjente skal lære seg å jobbe sammen? Jeg har ikke tatt i bruk dette i egen undervisning... ENDA... men ser at det kunne vært moro å prøve når jeg en dag får følelsen av at jeg kan finne et emne der det ville falle naturlig inn :-)

IKT i TPO

Alle elever har rett til tilpassa opplæring (TPO), men det trengs sakkyndig vurdering, som oftest gjort av PPT, for å få spesialundervisning. Med IKT er det blitt enklere å tilpasse opplæring og dette kan enkelt gjøres i det daglige i klasserommet. Både de som er flinkere enn gjennomsnittet og de som bare nesten kommer inn under de strenge krava til spesialundervisning kan ha nytte av at IKT er blitt vanligere å bruke i undervisninga. Det å ta elever ut av klasserommet for å få spesialundervisning er ikke lenger like nødvendig og dette gjør at elevene får en bedre tilhørighet til klassen sin og enklere kan "tilbakeføres" når/hvis de når samme læringsalder i det aktuelle fag.

At alle tar i bruk IKT uansett nivå vil altså stigmatisere den svake eleven mindre, noe som etter min erfaring også gir et bedre selvbilde som igjen gir bedre læringsmiljø og innsats. Den svake eleven vil også få en kompetanse på et felt som kanskje ikke alle andre er like flink, og kan brukes som "hjelpelærer" når andre skal ta i bruk datamaskinen i sin læring. Dette vokser man på, og det å beherske noe er viktig for alle elever.

Merverdien i bruk av IKT er tilstede i all TPO, både for den gjennomsnittlige eleven, den svake og den sterke. Forbehold må taes om at skolen innehar tilstrekkelige tilpasset undervisningsmateriell for IKT, og at læreren er inneforstått med at data ikke verken er lek eller behavioristisk basert. Avhengig av klassetrinn kan elevene også selv tilpasse sin innlæring i enkelte fag; mange program er selvinstruerende i det at de lar deg gå videre når du behersker et nivå, men gir deg mer informasjon om det viser seg at du ikke er helt moden for å gå videre riktig enda.

I min jobb som språklærer på Fagskolen bruker jeg både et eget program for maritim engelsk som er utviklet etter krav satt fra IMO og quizzer i grammatikk som jeg finner på internett. Her går studentene frem i eget tempo og jeg får tid til å gå rundt og veilede underveis. De får svar direkte fra programmet/nettstedet om de gjør feil, kan prøve igjen med et annet alternativ og om nødvendig til slutt spørre meg om de ikke forstår hvorfor de får feil. I forhold til testing på papir som jeg må ta inn og rette for så å levere tilbake er det et gigantisk skritt i riktig retning. Fra tidligere erfaring vet jeg at svært få ser over annet enn karakter/tilbakemelding på et slikt papirark, og arkets skjebne hvis resultatet var dårlig var svært sjeldent at de prøvde å gjøre oppgavene om igjen for å levere på nytt og se om de hadde noen forbedring i resultat.

Merverdien jeg ser i bruk av IKT i TPO ligger mest i det at man kan følge sitt eget tempo i innlæringa, men også det at det er enkelt å tilpasse oppgavene til den enkelte. Jeg hører aldri noen som klager over at vi bruker mye datamaskin til dette, tvert i mot setter studentene pris på at jeg får tid til å komme i kontakt med hver enkelt av dem og svare på det akkurat han/hun lurer på. De slipper å sitte å høre på repetisjoner av ting de allerede kan, og de slipper å føle at de holder klassen igjen hvis de ikke behersker stoffet.

Informasjonskompetanse

I denne delen av DKL102 har vi blant annet lært å opprette en netvibesprofil og fylle den. Denne netvibes'en er også brukt til M3. Min netvibes-side ligger her, fanen DKL102 er bloggoppgave, resten er M3.

Digital arena

I forbindelse med mappeoppgave 2, DKL102, oppretta gruppa vår et Google nettsted som kan besøkes her.

Arbeidet med nettstedet gikk greit. Vi har både brukt direkte skriving på nettstedet og import av Google dokument og regneark, alle tre fungerte helt flott.

Sammensatte tekster

Jeg har testa ComicLife og likte det! Ikke så mye for min egen skyld, men jeg vil tro at ungene mine kommer til å kose seg med dette. I skolesammenheng, spesielt på grunnskolenivå, ville jeg ha vektlagt VELDIG sterkt at man måtte tenke seg nøye om på hva man skrev i "boblene"! Faren for at noen skal føle seg tråkka på er nok til stede, og digital mobbing må forebygges fra første stripe!

For ordens skyld: de som er med i min lille stripe har alle godtatt å bli offentliggjort her :-)

Tenkeverktøy

Vi brukte dette tankekart i oppgava om barn og unges digitale arena. Egentlig så begynte vi på det på samling i Volda, og så bygde vi det hele ut til å bli mappeoppgave 2 :-)

Bildet viser et tankekart brukt i forbindelse med prosjektet "3 kontinent på 30 dager" og viser prosessen etter at vi hadde funnet temaet.

Sosial web

Gruppe 3 DKL102 har laget en felles wiki på Asbjørn sin side. Vi har tatt opp til debatt noen nettsteder som kan passe under paraplyen sosial web. Du kan se på gruppewikien vår her.

Sosial web

Leksjonsoppgava til sosial web var å melde seg inn i tre ulike typer nettsamfunn og så skrive et blogginnlegg med tanke på ulemper og fordeler i pedagogisk bruk av slike samfunn.

Det ene nettsamfunnet jeg har meldt meg inn i er "Del og bruk" - noe som også var satt som krav i oppgaveteksten. Jeg ser store muligheter som lærer i dette nettsamfunnet, det er alltid kjekt å kunne se hva andre driver med og få tips og ideer til egne undervisningsopplegg. "Del og bruk" er retta mot digitalt kompetente lærere, eller ihvertfall de som har lyst til å være det, og det ser jeg på som en fordel. Hadde jeg vært lærer i grunnskole/videregående hadde jeg nok vært en ivrigere gjest på disse sidene enn det jeg er i dag.

Neste nettsamfunn jeg velger å ta for meg er Facebook. Jeg er av den mening at ikke alt man gjør i fritida trenger å trekkes inn i skolen og brukes pedagogisk. Jeg ser ingen grunn til at Facebook skal brukes i en skolesituasjon, la det være en hobbyvirksomhet!

Siste nettsamfunn jeg har valgt er Twitter. Her kan man godt bruke skolen som arena i tillegg til at det kan være et ok nettsted å væremedlem av privat. Jeg ser for eksempel for meg at det i samfunnsfag kan være greit å ha en twitterliste med ulike aviser, politikere og andre samfunnsengasjerte. Dette ville jeg ha gjort et forsøk med om jeg hadde samfunnsfag, tror jeg.

Avisproduksjon

I emnet avisproduksjon har vi jobba med nettavis og lest om ulike sjangere innen artikler. Her følger en slags analyse av en nyhetsartikkel og en featureartikkel.

Featureartikkelen jeg har valgt kommer fra Dagbladet på nett og handler om en mann som tilsynelatende har levd og dødd alene. Den er skrevet av Bernt Jakob Oksnes og har tittelen Den usynlige. Hvis du ikke har lest den før så anbefaler jeg på det aller sterkeste at du gjør det snarest! Det er noe av det bedre jeg har lest i ei nettavis, og ut fra kommentarene i feltet under artikkelen er jeg ikke alene om å synes det.

Sjangermessig tenderer den mer mot reportasje enn artikkel, synes jeg. Med utgangspunkt i Jo Bech-Karlsens "fisk" som det henvises til i leksjonen om avisproduksjon kan vi krysse av for de fleste av "sjekkpunktene" for featurereportasje, som er gjengitt i en kortutgave her:
1. Journalisten skal være til stedes der det skjer. "Vår" mann er ikke bare tilstede, hans undersøkelser får også en del nye ting til å skje.
2. Personlig preg. Jeg synes journalisten har klart å holde seg på innenfor grensa "personlig" uten at det virker for "søtsuppe" eller for mye negativ graving i den dødes liv.
3. Den er ikke alltid nyhetsavhengig, en featuresak er tidløs. Denne gjelder jo i aller største grad denne reportasjen, jeg er dessverre ganske sikker på at den kunne ha vært skrevet for 30 år siden og også kan skrives om 30 år fra nå.
4. Allsidig belysning, dvs. tema skal belyses fra forskjellige synsvinkler gjennom grundig kildearbeid. Dette er vel i bunn og grunn denne reportasjens store styrke, det at journalisten fortsetter å lete selv etter at man skulle tro at det ikke fantes flere tråder å nøste opp.
5. Veksle både i tempo og rytme, i synsvinkel og i bruken av journalistiske virkemiddel. Her har jeg samme følelse som i punkt 4; journalisten har vært dyktig på å veksle både i setningslengder og avsnittslengder slik at vi får føle på tempoet. Synsvinkelen i reportasjen er veldig tredjeperson! De få gangene journalisten må fortelle om noe som han selv har gjort titulerer han det som "vi" eller unnlater å bruke personlig pronomen i det hele tatt. Dette gjør også at det hele virker litt på avstand, litt kaldt. Omtrent slik som Jan Erik Fosshaug sikkert har følt det i sitt liv.
6. Reportasjen består av flere element og framstår som en helhet.Vi får ulike innfallsvinkler til stoffet: dialog, oppramsing av tørre fakta, fortellende og beskrivende. Men altså en helhet til syvende og sist.
7. Den forteller en historie til leseren. Derom er der ingen tvil!
8. Reportasje bør ha karakteristiske skildringer av mennesker og miljø. Ingen tvil her heller, vi får virkelig innblikk i hvordan livet til Jan Erik Fosshaug kan ha vært.
9. Den appellerer til følelser, kan bygge opp sympatier og antipatier. Denne lar jeg faktisk stå ubesvart... Har du ikke lest artikkelen enda så kan du jo gjøre det nå og svare i kommentarfeltet under her :-)

Nyhetsartikkelen jeg har valgt er om selvmordsbombere i Moskva, også denne er henta fra db.no og kan leses her.
Den følger leksjonens forklaring på en nyhetsartikkel med at den er oppbygd etter modellen om den omvendte pyramide, der den viktigste kommer først og minst viktig til slutt. Pyramidens spiss vender nedover og det illustrerer modellen om fallende viktighet.
Artikkelen starter med et relativt stort bilde av redningspersonell som bærer en sort body-bag ut av et område, og slår dermed fast at dette har vært en episode med dødelig utgang for minst en person. Dette blir så forsterka i hovedoverskrifta som sier Minst 37 drept i to t-bane-eksplosjoner i Moskva.
Artikkelen fortsetter videre med opplysninger i ingressen om at det ser ut til å ha vært et organisert angrep av selvmordsbombere og at det hele skjedde i morgenrushet. Så allerede etter kun en overskrift, et bilde og en ingress har vi god oversikt over hva som har skjedd. Videre fortsetter artikkelen med nærmere beskrivelse av åsted, døde og sårede, hvem som kan være ansvarlig og så videre. Artikkelen avsluttes med et lite tilbakeblikk på tidligere terrorangrep i Moskva.

Design - vurdering av nettsider

Horvei elektro har en hjemmeside omtrent like spennende som en telefonkatalog - men den gjør sin nytte i det at man finner kontaktinformasjon til de ansatte der! Selvfølgelig kan ting "sprites opp" litt, og mer informasjon hadde kanskje også vært spennende. Men på den annen side: Hva er det Horvei elektro driver med? Sikkert elektro, og da trenger man kanskje ikke vite mer?

Old Hat Records har ei side som laster relativt kjapt på tross av mye informasjon og en del bilder. Siden har et kult utseende som gir assosiasjoner til Sørstater og forgangne år. Navigasjonsbaren ligger øverst gjennom hele nettsiden og er lett tilgjengelig. Sidene er ikke så lange, så det er ikke nødvendig å bruke fixed på nav bar etter min mening. (Det har de heller ikke gjort!)

Klar for nytt semester!

Første leksjon for vårsemesteret i DKL104 er en repetisjon om opphavsrett og personvern ved didaktisk bruk av IKT. Helt greit med myk start, og et såpass vidt og viktig emne kan man vel heller aldri lese for mye av. Som Kjell har jeg også lekt med jus i min ungdom, men det handla mer om Peder Ås sine merkelige opplevelser med kjøp og salg enn opphavsrett og personvern ved didaktisk bruk av IKT.

Leksjonen tar for seg de hensyn vi som lærere må ta ved publisering på nettet og skal gjøre oss i stand til å veilede våre kolleger om emnet.Siden jeg på DKL101 fabulerte litt rundt rettigheter i forhold til bilder av barn vil jeg denne gangen se på det som har med deling å gjøre. Det har skjedd ei endring i det med eierforhold til eget arbeid. Noen lager faktisk ting med den hensikt å la andre få bruke det fritt. Vårt nye medium internett gir oss muligheter som vi tidligere ikke var i besittelse av til å spre bilder og annet vi lager. Men så kommer dette litt i konflikt med gjeldende lover og regler som sier at vi må ha opphavsrett til åndsverket hvis vi vil ta det i bruk. Noen glupe amerikanere satte da i gang med å finne veier å omgå dette på, resultatet var Creative Commons. Creative Commons er et merke som vi kan sette på det vi legger ut slik at alle vet at de fritt kan bruke vårt åndsverk etter de retningslinjer vi setter for det.

På den annen side har vi den utstrakte nedlastinga av musikk, filmer og tv-serier som teknologien gir oss mulighet til. Dette er et stort problem for opphavspersonene som for eksempel lever av å lage musikk. Men dette problemet lar jeg ligge for øyeblikket, det kan jo hende det vil dukke opp senere i studiet? Web 2.0 er ihvertfall kommet for å bli, det føler jeg meg trygg på! Brukerne bestemmer selv mye av innholdet, vår jobb som lærere blir å lære dem hva som kan legges ut, hva som kan brukes av det som er lagt ut og å være kritisk til sannhetsgestalten i alt det som finnes der ute.