Test

Jeg skal prøve å bruke Blogger i klassen. Håper det går bra!

db.no 👀

Mediekultur, ukultur og mangel på kultur i skolearbeid

Jeg har tatt utgangspunkt i følgende fra leksjonen om Strategi I - Digital kompetanse og lokalt læreplanarbeid:

3.2 Grunnkompetanse to, pedagogisk-didaktisk IKT-skjønn:
For fagleg bruk av IKT i undervisinga, må læraren utvikla eit pedagogiskdidaktisk IKT-skjøn. Fag, pedagogikk og digital kompetanse må vevast "saumlaust" saman (Krumsvik, 2007). Nettopp slik dei fleste andre meiner at IKT ikkje skal inn i skulen for IKT sin del, men integrerast i faget for faget sin del.

I Undervisning i endring (Hauge et.al, 2008) tar forfatterne blant annet for seg en case som gjelder engelskundervisning. Her presenterer de en "vanlig" norsk lærer som tør å prøve seg på dypt, digitalt vann, og vi blir med i hans refleksjoner rundt det som skjer. Læreren opplever at "De situasjonene han befinner seg i er et uttrykk for at de historiske og kulturelle betingelsene for skolefaget er i ferd med å endre seg." (ibid, s. 36) Han opplever at han utfordres av en verden han ikke helt kjenner, men som elevene føler seg veldig hjemme i. Videre reflekterer han over kunnskaps- og kompetansebegrepet i faget han mener han kjenner. Kan det være slik at det han ser på som gyldig kompetanse i engelsk ikke lenger er så gyldig? Og hvilken lærerrolle kreves av denne nye undervisningssituasjonen? Dette er nok kjente følelser for mange lærere i dag, og sikkert også en av grunnene til at innføring av digital kompetanse som den femte grunnelggende ferdighet ikke går så fort som man kanskje skulle ønske. Det krever en
del mot å skulle tørre å sette egne grunnfesta oppfatninger om didaktikk, syn på læring og elever ut til høring. Vår lærer i denne casen ser fordelen med at språket, som er et verktøy for kommunikasjon, blir brukt til nettopp det og dermed gir elevene "umiddelbar respons fra mange stemmer." (Hauge et.al, 2008, s. 37)

Det er ikke tvil om at det i dagens samfunn finnes flere digitalt kompetente elever/studenter enn lærere! "Problemet" er at den digitale kompetansen de unge innehar ikke passer inn i det bildet den godt voksne generasjonen mener er "brukandes". Jeg får av og til inntrykk av at mine kolleger ser på ei datamaskin som ei litt avansert skrivemaskin. Hendig at man ikke trenger å kaste et ark hvis man skulle komme til å skrive for mange feil til at rettetapen ordner opp, men bortsett fra det ser man liten nytteverdi.

På vår skole er det nesten slik at alt digitalt er fy-fy. Mobiltelefoner skulle helst ikke vært med på skolen, om de grå eminenser kunne bestemme. Datamaskiner er en kilde til internettsurfing uten mål og mening. Ipod gjør at studenten hører på musikk istedenfor forelesning. Det åpnes omtrent aldri opp for å spørre studentene om de kan ta noe av dette i bruk for å få bedre utbytte av sin studiesituasjon. Vi som prøver å møte studentene i deres virkelighet blir uglesett som urokråker.

Å få snudd dette kan virke som en umulig oppgave, men jeg er en evig optimist! Svaret på problemet ligger kanskje først og fremst i lærerutdanninga. Hvis allmennlærerne kom ut i verden med digital kompetanse som gjorde dem istand til å se hvilke muligheter som ligger rett foran nesa på dem ville elevene bli vant med situasjonen og forhåpentligvis senere kreve det om høyere skoleslag ikke tilfredsstilte krava om bruk av IKT. Jeg er mest av alt optimist fordi den oppvoksende slekt er de samme som snart skal utdanne seg til lærere. Håpet er at de som utdanner dem ikke har stivna så mye at de ikke tør å utfordre "spillgenerasjonen". Dette er en oppgave for departementet, tenker du kanskje. Ja, det er det helt klart, men også ledelsen ved den enkelte høyskole må være beredt til å stille krav til sine lærere, forelesere og professorer! Kompetansen om digitale verktøy finnes i de fleste kollegier på høyskolene i Norge som utdanner lærere, det er bare å ta den i bruk for å drive opplæring av de som fortsatt henger litt etter!

Endring og organisasjon

I mitt virke som KS-leder ved skolen var jeg på møte med lærere og en student fra en annen fagskole for å jobbe litt med felles kvalitetssikringssystem pluss student- og eksamensreglement. Arbeidet ble ledet av fylkets fagskolekoordinator og i løpet av møtet var det en del ting som kom opp i forhold til det med IKT. Blant annet påpekte jeg at det i eksamensreglementet kun var tatt opp gjennomføring av eksamen på papir. Det er så nøye uttenkt dette at det til og med står at man kun har lov å bruke sort eller blå kulepenn når man fører inn besvarelsen sin. For meg er dette helt irrelevant. Siden jeg kom til Fagskolen i Ålesund høsten 2007 har alle eksamener i mine fag vært gjennomført på pc. Det var litt av en kamp før første eksamen, litt mindre kamp til den neste og bare litt kamp nå sist vår. Jeg har en klasse som skal ha eksamen i engelsk, på pc selvfølgelig, nå til jul, og denne gangen har det ikke vært diskusjon om temaet i det hele tatt. Så det ser ut til at det går i orden om man bare er sta nok ;-)

For meg virker det helt uakseptabelt at man fra høyeste departementshold skal legge føringer for at vi skal bruke mest mulig IKT i all undervisning og så skal det hele ende med en eksamen der man må passe på å skrive hardt nok med den sorte eller blå kulepennen sin slik at det kan bli gjennomslag til tre kopier! Hallo? Kopimaskinen er oppfunnet, i det minste...

Fra leksjonen om Lærande organisasjonar har jeg hentet følgende:

"Berg (1999, s. 54) legg i sine teoriar om skuleutvikling til grunn at organisasjonar fungerer, meir eller mindre, som organiserte anarki. At dei i langt større grad vert styrt av indre kulturar enn av planlagde mål og andre styrereiskapar. Han meiner at skulekulturen er som eit usynleg ”regelverk”, som på uformelt plan styrer den pedagogiske og administrative verksemda på ein skule (Berg, 1999, s. 15). Om ein skulekultur er ein kultur for læring og har potensiale for å vere ein lærande organisasjon kjem i så måte mykje an på kor vidt enkeltlærarar og grupper av lærarar (og skuleleiarar) i den bestemte skuleorganisasjonen er villige til å endre seg, utvikle seg og lære. Skulekulturen vil på det viset også legge føringar for den normative oppfatninga av kva læring og kompetanseutvikling er, noko som kan variere mykje frå skule til skule."

"Organisert anarki" er en god beskrivelse! Lærerne er så vant med å gå inn i klasserommet og lukke døra for å drive sin undervisning, de får paranoia om noen foreslår å skulle få se hva de driver med. Dette fører altfor ofte til at enkelte kan kjøre et løp de har holdt på med i 20 år. Hva slags utvikling som har foregått ute i verden i mellomtiden er tydeligvis irrelevant. På vår skole har vi innført noe vi kaller fagevaluering, der skal studentene i plenum vurdere om undervisninga i faget er tilstrekkelig. Våre studenter har fersk erfaring fra arbeidslivet og er på noen områder mer oppdatert enn lærerne, dermed får vi en god pekepinn på hvem som bør gjøre endringer. Meningen er at disse evalueringene til syvende og sist skal være med på å danne noe av grunnlaget for medarbeidersamtaler. Vi har litt igjen før vi får dette til å virke optimalt, men jeg er optimist!

Så, hvor stopper det da? I min hverdag ser jeg at det fort stopper hos ledelsen, og hvis man ikke som lærer virkelig vil ta i bruk IKT så er det nok enklest å velge minste motstands vei og vente på at noen andre skal ta opp kampen. Dermed må vel både lærere og ledelse ta sin del av skylden for dette. Et annet punkt på lista er økonomi og organiseringsmuligheter til å gjennomføre at alle skal ha tilgang til datamaskin, nettverk og strøm til bærbare maskiner. Hos oss er det et krav at alle studenter skal ha egen bærbar maskin, noe de også har. At det så ender med at de bruker disse maskinene i kun få fag er nok mest lærerstabens feil hos oss. Jeg har også litt erfaring fra en videregående skole i Ålesund og samme problem levde i beste velgående der. Kanskje med litt motsatt fortegn i enkelte fag hos enkelte lærere: de brukte penn og papir hele året, mens tentamener og eksamener skulle gjennomføres på de bærbare maskinene som fylket har sponset for alle elever i videregående skole....

Kort oppsummert: feilen og problemet ligger nok i alle ledd. Departementet og skoleeier (fylket for mitt vedkommende) burde lagt klarere føringer på at det å ikke bruke IKT i undervisninga rett og slett blir sett på som tjenesteforsømmelse og at gjentatte forsømmelser ville medføre endring i stilling eller avskjedigelse. Jeg ser ikke helt for meg at en som jobber i for eksempel en bank skal kunne nekte å ta i bruk datamaskin i arbeidet sitt uten at det ville få konsekvenser. Hvorfor i all verden skal skolene ha andre regler?

Å jobbe i skyene

Dagens blogginnlegg er et slags svar på øvingsoppgave gitt i leksjon 3 under Læringsmiljø: "Reflekter rundt muligheter og utfordringer med det å i hovedsak basere digitalt læringsarbeid på tjenester i skyen." Jeg tenkte å fortelle litt om hva jeg gjør i denne sammenheng i mitt virke som lærer ved Fagskolen i Ålesund.

Jeg underviser i de kjekke språkfagene norsk og engelsk, mest på den skipstekniske linja, maritim. I tillegg er det jeg som står for IKT-undervisninga i de landbaserte førsteklassene. Målet der er innføring i IKT, og fokuset ligger i det å vise litt om hvilke muligheter som ligger i Office-pakken. Muligheter for studentlivet, men også muligheter når de kommer ut i den virkelige verden.

Læreplanen i IKT, fra 2005, hadde ikke så veldig mye om Internett i seg. Det gikk på det å kunne lese og sende epost (!) og utvise kildekritikk. Jeg har utvida konseptet litt, kan man si...

Prinds (s. 10, 1999) sier "De elever der starter i 1. g i 1999, bliver færdige med deres uddannelse i 2007 og afslutter deres arbejdsliv i 2050. Ingen kan forudse den tekniske udvikling, og ingen tror at den standser. Skolen og gymnasiet skal derfor give eleverne brede forudsætninger for at kunne klare sig arbejdsmæssigt, personligt og samfundsmæssigt. Dette er den overordnede baggrund for at vi skal integrere IKT i undervisningen." Min hovedtanke når jeg underviser i IKT er at jeg må lære dem å forske, de må synes det er både givende, spennende og morsomt å finne måter å løse oppgaver på. Jeg ser på meg selv mer som en som ønsker velkommen til en buffet og lar dem forsyne seg selv, enn en hovmester som har bestemt hva de skal spise og serverer dem akkurat det på et fat. Dette finner jeg også støtte i når jeg leser Hildegunn Otnes (s. 13, 2009) sine betraktninger om forskjellen på digital kompetanse og digitale ferdigheter. Vi vil absolutt gi fremtidens fagfolk "handlingsberedskap for å håndtere utfordringer og stor grad av kompleksitet."

Det første Internettrelaterte vi gjør er å opprette en Googlekonto for å kunne forske litt i det universet. Med Google+ er dette blitt enda mer interessant og utfordrende! Jeg starter enkelt med å opprette et dokument og be om mailadressene til alle studentene, som jeg så skriver inn som delere av dokumentet uten å ha det på storskjerm. De som har gått forkurs våren før de starter som "ekte" student har gjennomgått dette der, så jeg allierer meg med en av de for å forbause resten. Når alle har fått oppretta konto og alle adressene er på plass skrur jeg på storskjerm og forlater datamaskinen. "Kan du skrive noe i dokumentet, Ole?", spør jeg en av de som gikk forkurs. Så kommer det opp skrift på lerretet selv om jeg står flere meter unna, og hver gang blir de like forbløffa ;-) "Da kan dere sjekke innboksa deres og se om dere har fått mail fra meg", og gjengen kaster seg over maskinene for å sjekke. Plutselig vrimler det av fargestreker og tekst og bilder som blir skrevet og slettet på storskjermen. Da er det bare å sette seg rolig ned i et kvarters tid for å la dem leke ferdig før jeg går tilbake til alvoret og forklarer hvilke muligheter dette gir dem. Jeg fremhever spesielt det med gruppearbeid. Alle som har undervist, i hvert fall på høyere nivå, vet hvor irriterende det er når studentene skal samarbeid og de unnskyldende sier at de "kan ikke gjøre noe i timene i dag for han som har teksen/presentasjonen/regnearket er syk". Problem solved, nå har alle tilgang til ei oppdatert fil! Verden ble et bedre sted å være lærer da jeg fant mulighetene i Google :-)

Første to åra jeg underviste i IKT tenkte jeg det måtte være en god idé å bruke blogg. Det har jeg gått bort fra. Ikke fordi jeg ikke synes blogg er bra, men fordi mine voksne studenter som er der for å bli ledere i sine respektive yrker ikke likte det. Jeg prøvde tappert å overbevise, men på de to åra var det faktisk bare en eneste student som syntes det var en god idé. Hvert år har jeg rundt 90 studenter i IKT, så det ble ikke akkurat en prosentandel som kunne forsvare at JEG syntes det var lurt ;-) Som utfordring nå bruker jeg Jing, det synes de også er litt skummelt, men det er lettere å forklare nytten de kan ha av dette når de skal drive opplæring av nyansatte for eksempel.

Noen klasser har også oppretta egne Facebooksider, og noen har til og med gitt enkelte lærere tilgang til disse. Jeg opplever at beskjeder som jeg gir via Facebook ikke bare blir oppfatta raskere, men også utført raskere! Dette har sikkert sammenheng med, spesielt i de maritime klassene, at det stort sett er bare jeg av lærerne som aktivt bruker Fronter og det er dermed ikke blitt en vane å logge inn der for å se etter beskjeder og oppgaver.

Kilder:
Prinds, Erik (1999) Rum til læring, København, Center for tekonologistøttet uddannelse
Otnes, Hildegunn (red), (2009) Å være digital i alle fag, Oslo, Universitetsforlaget

Et utviklingsprosjekt

Som lærer i tertiær fagutdanning skulle man tro at alt det digitale var på plass. Hit kommer jo de som allerede er nesten ferdig utlært i yrket sitt, de skal bare ha litt mer teori og "sjefsopplæring" før de skal tilbake til næringslivet som ledere. Så vel var det ikke, og hva er årsaken mon tro?

Jeg starter i vår nasjonale plan for toårig teknisk fagskole, generell del. Ikke et ord der om digital kompetanse, elektronisk, IKT, datamaskiner... Heldigvis er planen under revisjon, sier bare jeg!

Min lærergjerning ved Fagskolen i Ålesund foregår i norsk, engelsk og IKT. Ja, IKT er eget fag, så da kan man ihvertfall forvente at i bunnen av dette skolesystemet ligger det en tanke om at man skal bruke datamaskiner. Faget er relativt enkelt; en generell innføring i hva IKT er, grunnleggende opplæring i Word, Excel og PowerPoint og til slutt litt om bruk av internett.

I løpet av de siste to årene har det vært jobbet med nye fagplaner for den maritime delen av fagskolene i Norge. Dette har vært et dugnadsarbeid utført av oss som har vårt daglige virke ved slike skoler, jeg har sammen med engelsklæreren ved Tromsø Maritime hatt ansvar for å lage en fagplan for maritim engelsk. Derfor vet jeg at digital kompetanse nå har fått sin rettmessige plass i den planen, og som norsklærer har jeg sett at også i norsk har det heldigvis blitt tatt på alvor. Vår undervisning på maritim avdeling styres ikke bare av de nasjonale krava, som i hovedsak kommer fra NOKUT, men også fra den internasjonale STCW-konvensjonen (the International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers). Denne konvensjonen har også vært under revisjon, og her finner vi faktisk en del krav til bruk av digital kompetanse.

Da skal vel alt ligge til rette for at lærerne ved en slik utdanningsinstitusjon har god kompetanse i den digitale verden? Nei, dessverre var nok ikke virkeligheten så enkel. Det har vært jobba med å få gitt alle god IKT-kompetanse med stadig nye kurs utført av vår pedagogiske IKT-veileder. Noen har kommet på bana etter dette, andre sitter fortsatt på gjerdet og venter... på noe jeg ikke helt skjønner hva er. At datamaskiner plutselig skal forsvinne fra hverdagen vår?

Årsaken kan være så mangt, vilje fra noen få ildsjeler har det ihvertfall ikke vært noe å si på. Problemet har kanskje lagt mer på at det har vært minst like aktive ildsjeler i den "andre leiren", den leiren som stritter imot når det er snakk om utvikling. Klar og tydelig ledelse må til, min jobb blir å overbevise ledelsen om at det finnes måter å få gjennomført et slikt utviklingsprosjekt.

Altså har jeg et godt utgangspunkt for skoleutvikling med digital kompetanse som mål rett foran meg! Jeg kastet meg uti det og bestemte meg for å gjøre et aksjonslæringsprosjekt der målet på kort sikt var å få alle lærere til å bruke Fronter for å 1) føre fravær og 2) lage innleveringsmapper der de også skulle kommentere/vurdere direkte i den innleverte studentbesvarelsen. Det ligger også et litt mer "hårete mål" og vaker i bakgrunnen: alle lærerne skal ta i bruk IKT i sin undervisning. Så får vi se hva fremtiden bringer!

Videoproduksjon

Arbeidet med videoproduksjon var både spennende og krevende. Da jeg ikke har eget kamera å filme med må jeg nesten vise til gruppens film som ligger her på vår gruppeblogg. Bilder fra emnet videoproduksjon har jeg tatt i bruk tidligere i min egen blogg, under emnet sammensatte tekster.

Vi jobbet først på samling med å lage en historie vi kunne fortsette på, noe som ikke var helt enkelt! Vi fikk til slutt tak på en tanke vi kunne spinne videre på og begynte på et manus. Det å skrive manus var den enkleste delen av prosjektet; på det tidspunktet hadde ingen av oss erfaring med å filme noe særlig etter manus og så ikke helt utfordringene som lå foran oss. Neste skritt var å lage et storyboard, og nå skjønte vi at det å lage en film var mye mer tidkrevende enn vi først trodde. Manuset måtte tenkes i scener, og det var viktig å huske at en hendelse gjerne hadde flere hendelser i seg. Hvert "take" krevde flere avgjørelser: kameravinkel, bevegelse eller ikke i kameraføringa, om motivet skulle være i full størrelse eller om det skulle zoomes inn på for eksempel bare øverste del av kroppen og om det skulle være dialog i scenen. Som det ferdige resultatet viser valgte vi å legge på lyd i redigeringsfasen og hadde dermed ingen dialog under opptak.

Vi måtte også lage en opptaksplan der vi bestemte hvem som skulle spille de ulike rollene, hvilke rekvisitaer vi hadde bruk for og i hvilken rekkefølge vi skulle gjøre opptaka. Dette endra seg litt i opptaksfasen da vi valgte å skyte alle scenene avhengig av sted uavhengig av plassering i filmen slik at vi skulle slippe å flytte på utstyret så mange ganger. På opptaksdagen var jeg wannabe-regissør og kamerafører sammen med Eva; jeg har alltid gjort meg best på den tekniske delen av slike prosjekt ;-)

Redigeringa gjorde vi slik at alle i gruppen skulle gjøre sitt forsøk med å sette sammen den enorme mengden råmateriale til å bli en film på under 4 minutter. Undertegnede var den eneste i gruppen som ikke ble ferdig med sin film, men jeg fikk jobba mye med Videopad og føler at jeg behersker teknikken med både å legge sekvenser etter hverandre, ordne overganger, legge til lyd og ta valg på lengden av hver sekvens. Alle kom frem til omtrent samme resultat og etter avstemning bestemte vi oss for å bruke Asbjørns forslag da det var det som var kommet lengst i forhold til å ha med lyd og hadde de fineste overgangene.

Vi hadde det utrolig moro den ettermiddagen vi var på "location" hos Elisabeth for å gjennomføre filminga! Dette er en flott måte å få sammensveisa grupper på, kanskje en idé å bruke i oppstarten av et studieløp for å lette på den spente stemninga som ofte er når mange ukjente skal lære seg å jobbe sammen? Jeg har ikke tatt i bruk dette i egen undervisning... ENDA... men ser at det kunne vært moro å prøve når jeg en dag får følelsen av at jeg kan finne et emne der det ville falle naturlig inn :-)

IKT i TPO

Alle elever har rett til tilpassa opplæring (TPO), men det trengs sakkyndig vurdering, som oftest gjort av PPT, for å få spesialundervisning. Med IKT er det blitt enklere å tilpasse opplæring og dette kan enkelt gjøres i det daglige i klasserommet. Både de som er flinkere enn gjennomsnittet og de som bare nesten kommer inn under de strenge krava til spesialundervisning kan ha nytte av at IKT er blitt vanligere å bruke i undervisninga. Det å ta elever ut av klasserommet for å få spesialundervisning er ikke lenger like nødvendig og dette gjør at elevene får en bedre tilhørighet til klassen sin og enklere kan "tilbakeføres" når/hvis de når samme læringsalder i det aktuelle fag.

At alle tar i bruk IKT uansett nivå vil altså stigmatisere den svake eleven mindre, noe som etter min erfaring også gir et bedre selvbilde som igjen gir bedre læringsmiljø og innsats. Den svake eleven vil også få en kompetanse på et felt som kanskje ikke alle andre er like flink, og kan brukes som "hjelpelærer" når andre skal ta i bruk datamaskinen i sin læring. Dette vokser man på, og det å beherske noe er viktig for alle elever.

Merverdien i bruk av IKT er tilstede i all TPO, både for den gjennomsnittlige eleven, den svake og den sterke. Forbehold må taes om at skolen innehar tilstrekkelige tilpasset undervisningsmateriell for IKT, og at læreren er inneforstått med at data ikke verken er lek eller behavioristisk basert. Avhengig av klassetrinn kan elevene også selv tilpasse sin innlæring i enkelte fag; mange program er selvinstruerende i det at de lar deg gå videre når du behersker et nivå, men gir deg mer informasjon om det viser seg at du ikke er helt moden for å gå videre riktig enda.

I min jobb som språklærer på Fagskolen bruker jeg både et eget program for maritim engelsk som er utviklet etter krav satt fra IMO og quizzer i grammatikk som jeg finner på internett. Her går studentene frem i eget tempo og jeg får tid til å gå rundt og veilede underveis. De får svar direkte fra programmet/nettstedet om de gjør feil, kan prøve igjen med et annet alternativ og om nødvendig til slutt spørre meg om de ikke forstår hvorfor de får feil. I forhold til testing på papir som jeg må ta inn og rette for så å levere tilbake er det et gigantisk skritt i riktig retning. Fra tidligere erfaring vet jeg at svært få ser over annet enn karakter/tilbakemelding på et slikt papirark, og arkets skjebne hvis resultatet var dårlig var svært sjeldent at de prøvde å gjøre oppgavene om igjen for å levere på nytt og se om de hadde noen forbedring i resultat.

Merverdien jeg ser i bruk av IKT i TPO ligger mest i det at man kan følge sitt eget tempo i innlæringa, men også det at det er enkelt å tilpasse oppgavene til den enkelte. Jeg hører aldri noen som klager over at vi bruker mye datamaskin til dette, tvert i mot setter studentene pris på at jeg får tid til å komme i kontakt med hver enkelt av dem og svare på det akkurat han/hun lurer på. De slipper å sitte å høre på repetisjoner av ting de allerede kan, og de slipper å føle at de holder klassen igjen hvis de ikke behersker stoffet.

Informasjonskompetanse

I denne delen av DKL102 har vi blant annet lært å opprette en netvibesprofil og fylle den. Denne netvibes'en er også brukt til M3. Min netvibes-side ligger her, fanen DKL102 er bloggoppgave, resten er M3.

Digital arena

I forbindelse med mappeoppgave 2, DKL102, oppretta gruppa vår et Google nettsted som kan besøkes her.

Arbeidet med nettstedet gikk greit. Vi har både brukt direkte skriving på nettstedet og import av Google dokument og regneark, alle tre fungerte helt flott.

Sammensatte tekster

Jeg har testa ComicLife og likte det! Ikke så mye for min egen skyld, men jeg vil tro at ungene mine kommer til å kose seg med dette. I skolesammenheng, spesielt på grunnskolenivå, ville jeg ha vektlagt VELDIG sterkt at man måtte tenke seg nøye om på hva man skrev i "boblene"! Faren for at noen skal føle seg tråkka på er nok til stede, og digital mobbing må forebygges fra første stripe!

For ordens skyld: de som er med i min lille stripe har alle godtatt å bli offentliggjort her :-)

Tenkeverktøy

Vi brukte dette tankekart i oppgava om barn og unges digitale arena. Egentlig så begynte vi på det på samling i Volda, og så bygde vi det hele ut til å bli mappeoppgave 2 :-)

Bildet viser et tankekart brukt i forbindelse med prosjektet "3 kontinent på 30 dager" og viser prosessen etter at vi hadde funnet temaet.

Sosial web

Gruppe 3 DKL102 har laget en felles wiki på Asbjørn sin side. Vi har tatt opp til debatt noen nettsteder som kan passe under paraplyen sosial web. Du kan se på gruppewikien vår her.

Sosial web

Leksjonsoppgava til sosial web var å melde seg inn i tre ulike typer nettsamfunn og så skrive et blogginnlegg med tanke på ulemper og fordeler i pedagogisk bruk av slike samfunn.

Det ene nettsamfunnet jeg har meldt meg inn i er "Del og bruk" - noe som også var satt som krav i oppgaveteksten. Jeg ser store muligheter som lærer i dette nettsamfunnet, det er alltid kjekt å kunne se hva andre driver med og få tips og ideer til egne undervisningsopplegg. "Del og bruk" er retta mot digitalt kompetente lærere, eller ihvertfall de som har lyst til å være det, og det ser jeg på som en fordel. Hadde jeg vært lærer i grunnskole/videregående hadde jeg nok vært en ivrigere gjest på disse sidene enn det jeg er i dag.

Neste nettsamfunn jeg velger å ta for meg er Facebook. Jeg er av den mening at ikke alt man gjør i fritida trenger å trekkes inn i skolen og brukes pedagogisk. Jeg ser ingen grunn til at Facebook skal brukes i en skolesituasjon, la det være en hobbyvirksomhet!

Siste nettsamfunn jeg har valgt er Twitter. Her kan man godt bruke skolen som arena i tillegg til at det kan være et ok nettsted å væremedlem av privat. Jeg ser for eksempel for meg at det i samfunnsfag kan være greit å ha en twitterliste med ulike aviser, politikere og andre samfunnsengasjerte. Dette ville jeg ha gjort et forsøk med om jeg hadde samfunnsfag, tror jeg.

Avisproduksjon

I emnet avisproduksjon har vi jobba med nettavis og lest om ulike sjangere innen artikler. Her følger en slags analyse av en nyhetsartikkel og en featureartikkel.

Featureartikkelen jeg har valgt kommer fra Dagbladet på nett og handler om en mann som tilsynelatende har levd og dødd alene. Den er skrevet av Bernt Jakob Oksnes og har tittelen Den usynlige. Hvis du ikke har lest den før så anbefaler jeg på det aller sterkeste at du gjør det snarest! Det er noe av det bedre jeg har lest i ei nettavis, og ut fra kommentarene i feltet under artikkelen er jeg ikke alene om å synes det.

Sjangermessig tenderer den mer mot reportasje enn artikkel, synes jeg. Med utgangspunkt i Jo Bech-Karlsens "fisk" som det henvises til i leksjonen om avisproduksjon kan vi krysse av for de fleste av "sjekkpunktene" for featurereportasje, som er gjengitt i en kortutgave her:
1. Journalisten skal være til stedes der det skjer. "Vår" mann er ikke bare tilstede, hans undersøkelser får også en del nye ting til å skje.
2. Personlig preg. Jeg synes journalisten har klart å holde seg på innenfor grensa "personlig" uten at det virker for "søtsuppe" eller for mye negativ graving i den dødes liv.
3. Den er ikke alltid nyhetsavhengig, en featuresak er tidløs. Denne gjelder jo i aller største grad denne reportasjen, jeg er dessverre ganske sikker på at den kunne ha vært skrevet for 30 år siden og også kan skrives om 30 år fra nå.
4. Allsidig belysning, dvs. tema skal belyses fra forskjellige synsvinkler gjennom grundig kildearbeid. Dette er vel i bunn og grunn denne reportasjens store styrke, det at journalisten fortsetter å lete selv etter at man skulle tro at det ikke fantes flere tråder å nøste opp.
5. Veksle både i tempo og rytme, i synsvinkel og i bruken av journalistiske virkemiddel. Her har jeg samme følelse som i punkt 4; journalisten har vært dyktig på å veksle både i setningslengder og avsnittslengder slik at vi får føle på tempoet. Synsvinkelen i reportasjen er veldig tredjeperson! De få gangene journalisten må fortelle om noe som han selv har gjort titulerer han det som "vi" eller unnlater å bruke personlig pronomen i det hele tatt. Dette gjør også at det hele virker litt på avstand, litt kaldt. Omtrent slik som Jan Erik Fosshaug sikkert har følt det i sitt liv.
6. Reportasjen består av flere element og framstår som en helhet.Vi får ulike innfallsvinkler til stoffet: dialog, oppramsing av tørre fakta, fortellende og beskrivende. Men altså en helhet til syvende og sist.
7. Den forteller en historie til leseren. Derom er der ingen tvil!
8. Reportasje bør ha karakteristiske skildringer av mennesker og miljø. Ingen tvil her heller, vi får virkelig innblikk i hvordan livet til Jan Erik Fosshaug kan ha vært.
9. Den appellerer til følelser, kan bygge opp sympatier og antipatier. Denne lar jeg faktisk stå ubesvart... Har du ikke lest artikkelen enda så kan du jo gjøre det nå og svare i kommentarfeltet under her :-)

Nyhetsartikkelen jeg har valgt er om selvmordsbombere i Moskva, også denne er henta fra db.no og kan leses her.
Den følger leksjonens forklaring på en nyhetsartikkel med at den er oppbygd etter modellen om den omvendte pyramide, der den viktigste kommer først og minst viktig til slutt. Pyramidens spiss vender nedover og det illustrerer modellen om fallende viktighet.
Artikkelen starter med et relativt stort bilde av redningspersonell som bærer en sort body-bag ut av et område, og slår dermed fast at dette har vært en episode med dødelig utgang for minst en person. Dette blir så forsterka i hovedoverskrifta som sier Minst 37 drept i to t-bane-eksplosjoner i Moskva.
Artikkelen fortsetter videre med opplysninger i ingressen om at det ser ut til å ha vært et organisert angrep av selvmordsbombere og at det hele skjedde i morgenrushet. Så allerede etter kun en overskrift, et bilde og en ingress har vi god oversikt over hva som har skjedd. Videre fortsetter artikkelen med nærmere beskrivelse av åsted, døde og sårede, hvem som kan være ansvarlig og så videre. Artikkelen avsluttes med et lite tilbakeblikk på tidligere terrorangrep i Moskva.

Design - vurdering av nettsider

Horvei elektro har en hjemmeside omtrent like spennende som en telefonkatalog - men den gjør sin nytte i det at man finner kontaktinformasjon til de ansatte der! Selvfølgelig kan ting "sprites opp" litt, og mer informasjon hadde kanskje også vært spennende. Men på den annen side: Hva er det Horvei elektro driver med? Sikkert elektro, og da trenger man kanskje ikke vite mer?

Old Hat Records har ei side som laster relativt kjapt på tross av mye informasjon og en del bilder. Siden har et kult utseende som gir assosiasjoner til Sørstater og forgangne år. Navigasjonsbaren ligger øverst gjennom hele nettsiden og er lett tilgjengelig. Sidene er ikke så lange, så det er ikke nødvendig å bruke fixed på nav bar etter min mening. (Det har de heller ikke gjort!)

Klar for nytt semester!

Første leksjon for vårsemesteret i DKL104 er en repetisjon om opphavsrett og personvern ved didaktisk bruk av IKT. Helt greit med myk start, og et såpass vidt og viktig emne kan man vel heller aldri lese for mye av. Som Kjell har jeg også lekt med jus i min ungdom, men det handla mer om Peder Ås sine merkelige opplevelser med kjøp og salg enn opphavsrett og personvern ved didaktisk bruk av IKT.

Leksjonen tar for seg de hensyn vi som lærere må ta ved publisering på nettet og skal gjøre oss i stand til å veilede våre kolleger om emnet.Siden jeg på DKL101 fabulerte litt rundt rettigheter i forhold til bilder av barn vil jeg denne gangen se på det som har med deling å gjøre. Det har skjedd ei endring i det med eierforhold til eget arbeid. Noen lager faktisk ting med den hensikt å la andre få bruke det fritt. Vårt nye medium internett gir oss muligheter som vi tidligere ikke var i besittelse av til å spre bilder og annet vi lager. Men så kommer dette litt i konflikt med gjeldende lover og regler som sier at vi må ha opphavsrett til åndsverket hvis vi vil ta det i bruk. Noen glupe amerikanere satte da i gang med å finne veier å omgå dette på, resultatet var Creative Commons. Creative Commons er et merke som vi kan sette på det vi legger ut slik at alle vet at de fritt kan bruke vårt åndsverk etter de retningslinjer vi setter for det.

På den annen side har vi den utstrakte nedlastinga av musikk, filmer og tv-serier som teknologien gir oss mulighet til. Dette er et stort problem for opphavspersonene som for eksempel lever av å lage musikk. Men dette problemet lar jeg ligge for øyeblikket, det kan jo hende det vil dukke opp senere i studiet? Web 2.0 er ihvertfall kommet for å bli, det føler jeg meg trygg på! Brukerne bestemmer selv mye av innholdet, vår jobb som lærere blir å lære dem hva som kan legges ut, hva som kan brukes av det som er lagt ut og å være kritisk til sannhetsgestalten i alt det som finnes der ute.

To be or not to be.....

Denne bloggen hører nå inn under kategorien "to be" :-)

I dag falt dommen over godkjent eller ikke godkjent blogg, og gleden er stor over at det ikke lå noen mail fra Kjell i innboksa! Da er det bare å kaste seg over mappeinnleveringer og forbedre for harde livet før eksamensinnlevering.

Læreren som flaskehals?

Morten Søby gjør i rapporten ”Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” (2005) en lettfattelig og utfyllende utgreiing i forhold til hva som ligger i begrepet. Videre sier ITU Monitor 2009 en del om "hvor vi er" i forhold til å nå målene om at elevene skal ha digital kompetanse. I Aftenposten Nett den 19. august 2009 publiseres en artikkel med tittelen "Læreren er flaskehalsen". Artikkelen har undertittelen; "Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter.

Oppgavetekst:
Sett deg inn i rapportene til Søby (2005), ITU (2009) og artikkelen i Aftenposten. Legg spesielt vekt på å få tak i hva som ligger i begrepet ”digital kompetanse”. Skriv et innlegg i studiebloggen med slik fokus:
Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen læreplanen og andre styringsdokument krever?

Asbjørn har skrevet et godt innlegg om dette som jeg har kommentert. Vi jobber med samme "klientell" og sliter med de samme problemene.

Læreren får ofte skylda for stagnasjonen i utviklinga av digital kompetanse i skolen. Men noen må snart se på hva lærerne har til utgangspunkt, og så gjøre noe med det! Selv har jeg vært så heldig å bli interessert nok i datamaskiner den gang Mr Gates fortsatt drev og spekulerte på om han kunne finne på noe revolusjonerende. Dette gjorde at jeg måtte ha en viss innsikt i hvordan det hele var bygd opp for å kunne bruke det. Det finnes mange slike autodidakte rundt om i Norges land. Problemet er jo at jeg har mye kunnskap om det jeg har hatt behov for å kunne, og liten eller ingen kunnskap i ting som ikke har voldt meg noe problem eller vært sett på som et nyttig verktøy for meg. Dette har blant annet medført at jeg på 90-tallet ble kasta ut av et kompetansekurs kommunen jeg jobba i hadde for alle sine lærere. Vi fylte ut skjema på forhånd for at kursholderen skulle kunne plassere oss på rett "trinn" i utviklinga. Allerede der skjønte jeg at jeg kom til å bli en problemelev: jeg kunne krysse ut på noe på alle skjemaene, men ingen skjema ble helt utfylt. Kommunens IT-ansvarlige plasserte meg på et kurs omtrent midt på treet, men der ble jeg snart et irriterende uromoment... Stakkaren kunne ikke stort mer enn meg, og jeg klarte jo ikke å holde kjeft :-( På andre kurskvelden tok han meg tilside i første pausa og sa: "Jeg gir deg alle kursbevisa hvis du lover å ikke komme på flere kurskvelder." Så slik endte mitt eneste organiserte møte med digital kompetanseheving... Frem til denne høsten, da. Nå får jeg lært mye nytt som jeg forhåpentligvis kan ta i bruk i undervisninga. Jeg har allerede tatt i bruk google docs med godt resultat. Dette er nesten som et under å regne, tatt i betraktning at jeg underviser mest maskinister på maritim. Disse er nemlig ikke kjent for å være de mest ivrige på å ta i bruk nye ting ;-)

_______________________________________________
Kilde:
Hauge, T.E., Lund, A., Vestøl, J.M. (red) (2008): Undervisning i endring. IKT, aktivitet, design, Oslo: Abstrakt Forlag AS

Bildebehandling

Her er et øyeblikksbilde man neppe får sjansen til å ta så mange ganger i sitt liv: fra første rad på Ullevål blir fotografen litt skjelven på handa når målscorer Glenn Roberts i gulldrakt viser frem pokalen som bevis på at AaFK er Norgesmester i fotball 2009 :-) Han står midt i bildet og det burde nok vært beskjært litt slik at "rotet" til høyre ble borte. På tross av litt høyt blodtrykk i gjerningsøyeblikket synes jeg dette bildet har bra fokus på det som er viktig, samtidig som det viser litt av de andre spillerne og fotballbana bak for å sette det i rett setting.


Kvelden før var det stor oransje ståhei i alle kriker og kroker i hovedstaden! Da fikk jeg muligheten til å ta et bilde med perspektiv nedenfra og opp når min datter stilte seg på benken for å synge med full hals at "vi e oransje å blå, vi e laga av stål!"




For å vise at jeg og kameraet mitt kan ta nærbilde har jeg valgt ut et bilde fra Sommerfesten på Giske 2009. Vi campa der i to netter, jeg og barna. Og en og annen ubuden gjest klarte også å komme seg innenfor teltduken for å få ly for regnet...


En høstdag var yngstedatter og bamsen hennes modeller når jeg skulle teste ut forskjellige effekter med kameraet. Hvis jeg skulle gjøre noe på dette bildet hadde det blitt mindre himmel. Men egentlig liker jeg det slik som det er, selv om det ser både skeivt og skakt ut. Idun sitter i ei trapp og bamsen sitter på verandagulvet. Sulafjellet bak og evigheten over ;-)

Med unntak av Glenn Roberts og Kongepokalen har jeg fått tillatelse til å publisere disse bildene. Insektet avgikk ved døden rett etter fotografering, og tatt et slikt vesens antatte levetid i betraktning vil jeg tro at jeg har rett til å publisere ut fra Åndsverklovens § 45c slik den er gjengitt på Datatilsynets sider :-)

Å bruke lyd i undervisninga

Bruk av lyd i undervisning kan i mange tilfeller gi merverdi. Som språklærer er jeg vant med å bruke språklaboratorium for at studentene skal kunne evaluere seg selv, samtidig som jeg kan vurdere og gi tilbakemelding. Det er tidsbesparende og studentene føler seg tryggere når de får lese inn tekst som bare de og jeg kan høre. For å oppnå det samme i en klasseromssituasjon kreves det mye tid og de som ikke snakker blir fort lei av å sitte og vente. I tillegg kan en lydfil lagres og det blir lettere både for meg og studentene å finne tegn på forbedring på neste lydinnspilling.

Innspilt tale er noe jeg jevnlig benytter meg av i undervisninga. Siden de hører min engelskuttale i klasserommet hele tiden har jeg valgt å bruke innspillinger av andre både på språklab og de gangene vi bruker lyd i klasserommet. Som sjøfolk er det et viktig poeng at de skal være i stand til å skjønne alle mulige slags varianter av det engelske språket, og min indiske aksent er ikke helt på topp ;-) Da kan det komme godt med å finne autentiske lydopptak fra hele verden på internett! For å lytte til ulike varianter av engelsk uttale har jeg brukt denne siden hos BBC. Der finner du mange ulike britiske dialekter.

I leksjonene har jeg blitt kjent med verktøyet Audacity som hadde mange muligheter for innspilling av lyd på flere spor. Siden jeg har tilgang på en språklab tror jeg at jeg ihvertfall i overskuelig fremtid fortsatt vil bruke denne til innspilling og avspilling av studentfiler. Men femtenåringen i huset likte veldig godt mulighetene hun så i dette programmet ;-)