Bildebehandling

Her er et øyeblikksbilde man neppe får sjansen til å ta så mange ganger i sitt liv: fra første rad på Ullevål blir fotografen litt skjelven på handa når målscorer Glenn Roberts i gulldrakt viser frem pokalen som bevis på at AaFK er Norgesmester i fotball 2009 :-) Han står midt i bildet og det burde nok vært beskjært litt slik at "rotet" til høyre ble borte. På tross av litt høyt blodtrykk i gjerningsøyeblikket synes jeg dette bildet har bra fokus på det som er viktig, samtidig som det viser litt av de andre spillerne og fotballbana bak for å sette det i rett setting.


Kvelden før var det stor oransje ståhei i alle kriker og kroker i hovedstaden! Da fikk jeg muligheten til å ta et bilde med perspektiv nedenfra og opp når min datter stilte seg på benken for å synge med full hals at "vi e oransje å blå, vi e laga av stål!"




For å vise at jeg og kameraet mitt kan ta nærbilde har jeg valgt ut et bilde fra Sommerfesten på Giske 2009. Vi campa der i to netter, jeg og barna. Og en og annen ubuden gjest klarte også å komme seg innenfor teltduken for å få ly for regnet...


En høstdag var yngstedatter og bamsen hennes modeller når jeg skulle teste ut forskjellige effekter med kameraet. Hvis jeg skulle gjøre noe på dette bildet hadde det blitt mindre himmel. Men egentlig liker jeg det slik som det er, selv om det ser både skeivt og skakt ut. Idun sitter i ei trapp og bamsen sitter på verandagulvet. Sulafjellet bak og evigheten over ;-)

Med unntak av Glenn Roberts og Kongepokalen har jeg fått tillatelse til å publisere disse bildene. Insektet avgikk ved døden rett etter fotografering, og tatt et slikt vesens antatte levetid i betraktning vil jeg tro at jeg har rett til å publisere ut fra Åndsverklovens § 45c slik den er gjengitt på Datatilsynets sider :-)

Å bruke lyd i undervisninga

Bruk av lyd i undervisning kan i mange tilfeller gi merverdi. Som språklærer er jeg vant med å bruke språklaboratorium for at studentene skal kunne evaluere seg selv, samtidig som jeg kan vurdere og gi tilbakemelding. Det er tidsbesparende og studentene føler seg tryggere når de får lese inn tekst som bare de og jeg kan høre. For å oppnå det samme i en klasseromssituasjon kreves det mye tid og de som ikke snakker blir fort lei av å sitte og vente. I tillegg kan en lydfil lagres og det blir lettere både for meg og studentene å finne tegn på forbedring på neste lydinnspilling.

Innspilt tale er noe jeg jevnlig benytter meg av i undervisninga. Siden de hører min engelskuttale i klasserommet hele tiden har jeg valgt å bruke innspillinger av andre både på språklab og de gangene vi bruker lyd i klasserommet. Som sjøfolk er det et viktig poeng at de skal være i stand til å skjønne alle mulige slags varianter av det engelske språket, og min indiske aksent er ikke helt på topp ;-) Da kan det komme godt med å finne autentiske lydopptak fra hele verden på internett! For å lytte til ulike varianter av engelsk uttale har jeg brukt denne siden hos BBC. Der finner du mange ulike britiske dialekter.

I leksjonene har jeg blitt kjent med verktøyet Audacity som hadde mange muligheter for innspilling av lyd på flere spor. Siden jeg har tilgang på en språklab tror jeg at jeg ihvertfall i overskuelig fremtid fortsatt vil bruke denne til innspilling og avspilling av studentfiler. Men femtenåringen i huset likte veldig godt mulighetene hun så i dette programmet ;-)

Bruk av bilder på skolens hjemmeside

Datatilsynet har regler for innhenting av tillatelse og publisering av bilder av barn på internett.
Stadig flere skoler velger å lage egne samtykkeskjema når det gjelder bruk av bilder av elever på skolens hjemmeside. Jeg har laget et forslag til et slikt samtykkeskjema i Google docs. Et slikt skjema er en slags middelvei mellom å legge ut ukritisk og å slavisk følge datatilsynet og Norges Lover som sier at alle bilder som publiseres skal ha godkjenning både fra den som er motiv (personvern) og fotograf (åndsverkloven).

I leksjonen og på samling har vi sett på bilder av Kjells barn og vurdert hva vi kan og ikke kan publisere uten tillatelse. Gruppa vår diskuterte dette og Maris blogg har en grei oppsummering av hva vi kom frem til.

Regneark

Ikke helt min favoritt dette feltet. Som filologer flest(tror jeg?)skyr jeg tall mer enn bokstaver, og er derfor mye mer tilhenger av tekstbehandling enn tallbehandling. På tross av dette har jeg klart å ramle inn som lærer i IKT for nautisk avdeling på skolen vår, ledelsen har vel tenkt at den som prediker om data har kontroll på alt innen feltet...

På nautisk avdeling er de blant annet opptatt av at skipet skal flyte og i den sammenheng skal studentene lære å bruke regneark for å beregne lastens påvirkning på stabiliteten til skipet. Dette er praktisk og studentene ser verdien i å lære seg formler og funksjoner for å slippe at båten får slagside. Den ligger her.

I leksjonen om regneark så jeg mange nye muligheter med regneark som jeg ikke hadde tenkt på før. Programmet kan jo også brukes i språkopplæring! Da fatter jeg straks mer interesse, og har prøvd meg på en enkel programmering her.

Plagiat - spøkelse eller reell trussel?

Plagiat har til alle tider vært tilstede, men tidligere krevde det ihvertfall en viss arbeidsinnsats av plagiatoren. Det er ingen tvil om at det blir enklere å plagiere når man bruker digitale tekster. Et par museklikk og man har kopiert (forhåpentligvis) fagre ord inn i teksten sin. Hva gjør man som lærer når slikt skjer? Og hvordan vet man som lærer at slikt skjer? Jeg vil gjerne fortelle hvordan jeg selv takler problemet med mine studenter.

Hvert nye kull jeg starter med får en innføring i studieteknikk, bruk av skriveprogram (inkludert ctrl+c/ctrl+v), søking på internett og føring av kilder. Jeg gir klassen ei oppgave der de skal svare på noen spørsmål ved hjelp av egen kunnskap og ting de finner på internett. Jeg gir lite føringer utover at jeg sier de må bruke det de har lært de siste timene. Oppgaven leveres på Fronter i egen innleveringsmappe. Vår skole abonnerer på Ephorus, et onlineverktøy som gjør jobben med å søke gjennom internett for deg. Det eneste jeg trenger å gjøre er å skrive min Ephoruskode i eget felt i innleveringsmappa når jeg lager den til og så krysse av for "Send til Ephorus" når studentene har levert inn sitt arbeid. Ephorus søker da både tilgjengelige filer på internett og alle filer som andre lærere har sendt til kontroll. Slik kan man også få tilgang til å sjekke innleverte besvarelser som ikke ligger åpent tilgjengelig for alle på internett.

Hvert eneste år er det studenter som mer eller mindre frivillig ikke har oppgitt kilde til alt de har skrevet og de får da beskjed fra meg om at jeg enten ikke retter arbeid for andre enn de studentene jeg har i klassen eller jeg legger inn link til adressen Ephorus har gitt meg som original for teksten studenten har levert inn. Dette pleier å gjøre susen! Et år var det en klasse som i ærefrykt kalte meg internettguden siden jeg hadde stålkontroll på alt som fantes der ute ;-)

Jeg tror bevisstgjøring er veien å gå. Snakke om at man også eier en tekst, et bilde og ei musikkfil på internett på samme måte som man eier det man har i sin egen ryggsekk. Det er bare å starte tidlig nok i skoleløpet å slå ned på dette, og når vi som lærere i tillegg har gode hjelpemidler som Ephorus for å lette arbeidet med plagiatsøk tror jeg nye generasjoner vil skjønne poenget og produsere egne tekster.

Dataansvarlige øvingsoppgave 1 samling

Gruppemedlemmer: Mari, Ingvild, Asbjørn, Inger

Vi diskuterte ulike erfaringer når det gjelder skolenes IKT-kompetanseperson.
Konklusjonen var at det i grunnskolen gjerne kunne vært en person med mer spesialisert datakunnskap enn det en allmennlærer får i sin utdannelse. Vi ønsket oss også at alle lærere, på alle trinn og og i alle skoleslag, mer eller mindre ble tvunget til å oppdatere seg innen data slik at de kan oppfylle kravene som departementet har satt. I verste, eller kanskje beste?, fall burde dette være et krav til lærere på linje med det å måtte ha pedagogikk for å få fast ansettelse som lærer.

Tanker om bruk av hvermansen som IT-ansvarlig

På første samlinga diskuterte vi blant annet det med ansvarlig person for det som har med IT/IKT/data/edb... Kjært barn har mange navn! Kjært barn har tydeligvis også mange bakgrunner har jeg sett i mine år i norsk skole. For 20 år siden var det slik at den som turte å ta i skolens ENESTE datamaskin automatisk ble ansvarlig for den. Etterhvert dukka det opp ei eller to maskiner til, gjerne slike som de i kommuneadministrasjonen hadde tilovers etter oppgraderinger. "Da tar vel du de maskinene også? Og lærer opp oss andre slik at vi også kan ta i bruk dette fantastiske hjelpemiddelet?" Og så endte man opp slik som Kjell fortalte på samlinga: "Hmmm... var det ikke lærer jeg utdanna meg til??"

Nå har verden gått ihvertfall litt fremover, og skolene har mer og bedre utstyr. Om de også har flere og bedre "dataansvarlige" kan vel fortsatt diskuteres. Lærere skal jo tradisjonelt være litt trege på det med elektroniske greier, legge lysarket feil vei på overheaden, ikke klare å finne rett kanal for å vise video (ja, video ja. DVD er for moderne for oss ;-)) Det må vel oppsummeres med at den norske skolen ikke har verken utstyr eller kompetanse som holder mål. I gruppa vår satte vi frem en påstand om at det burde være mulig å si at man ikke er kompetent til å være lærer hvis man velger å ikke tilegne seg kunnskap om den digitale hverdagen som vi skal utdanne elevene i. Skoleeier burde ha lov til å stille krav til at en lærer innehar digital kompetanse på lik linje med at det forventes at de har pedagogisk kompetanse... og at de kan å lese, skrive og regne.