Læreren som flaskehals?

Morten Søby gjør i rapporten ”Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” (2005) en lettfattelig og utfyllende utgreiing i forhold til hva som ligger i begrepet. Videre sier ITU Monitor 2009 en del om "hvor vi er" i forhold til å nå målene om at elevene skal ha digital kompetanse. I Aftenposten Nett den 19. august 2009 publiseres en artikkel med tittelen "Læreren er flaskehalsen". Artikkelen har undertittelen; "Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter.

Oppgavetekst:
Sett deg inn i rapportene til Søby (2005), ITU (2009) og artikkelen i Aftenposten. Legg spesielt vekt på å få tak i hva som ligger i begrepet ”digital kompetanse”. Skriv et innlegg i studiebloggen med slik fokus:
Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen læreplanen og andre styringsdokument krever?

Asbjørn har skrevet et godt innlegg om dette som jeg har kommentert. Vi jobber med samme "klientell" og sliter med de samme problemene.

Læreren får ofte skylda for stagnasjonen i utviklinga av digital kompetanse i skolen. Men noen må snart se på hva lærerne har til utgangspunkt, og så gjøre noe med det! Selv har jeg vært så heldig å bli interessert nok i datamaskiner den gang Mr Gates fortsatt drev og spekulerte på om han kunne finne på noe revolusjonerende. Dette gjorde at jeg måtte ha en viss innsikt i hvordan det hele var bygd opp for å kunne bruke det. Det finnes mange slike autodidakte rundt om i Norges land. Problemet er jo at jeg har mye kunnskap om det jeg har hatt behov for å kunne, og liten eller ingen kunnskap i ting som ikke har voldt meg noe problem eller vært sett på som et nyttig verktøy for meg. Dette har blant annet medført at jeg på 90-tallet ble kasta ut av et kompetansekurs kommunen jeg jobba i hadde for alle sine lærere. Vi fylte ut skjema på forhånd for at kursholderen skulle kunne plassere oss på rett "trinn" i utviklinga. Allerede der skjønte jeg at jeg kom til å bli en problemelev: jeg kunne krysse ut på noe på alle skjemaene, men ingen skjema ble helt utfylt. Kommunens IT-ansvarlige plasserte meg på et kurs omtrent midt på treet, men der ble jeg snart et irriterende uromoment... Stakkaren kunne ikke stort mer enn meg, og jeg klarte jo ikke å holde kjeft :-( På andre kurskvelden tok han meg tilside i første pausa og sa: "Jeg gir deg alle kursbevisa hvis du lover å ikke komme på flere kurskvelder." Så slik endte mitt eneste organiserte møte med digital kompetanseheving... Frem til denne høsten, da. Nå får jeg lært mye nytt som jeg forhåpentligvis kan ta i bruk i undervisninga. Jeg har allerede tatt i bruk google docs med godt resultat. Dette er nesten som et under å regne, tatt i betraktning at jeg underviser mest maskinister på maritim. Disse er nemlig ikke kjent for å være de mest ivrige på å ta i bruk nye ting ;-)

_______________________________________________
Kilde:
Hauge, T.E., Lund, A., Vestøl, J.M. (red) (2008): Undervisning i endring. IKT, aktivitet, design, Oslo: Abstrakt Forlag AS

LMS i skolen

Oppgave 3 til 3.samling DKL103 Gruppe 2

1. I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?

LMS egner seg greit i forhold til å "forberede" unge lærende. Men det er viktig å lære elevene at man kan bruke andre verktøy også. I LMS'ene er det forsåvidt gode muligheter for forskjellige ting, men enkeltstående nettapplikasjoner kan være enklere og bruke og kanske er bedre i funksjonalitet. Men som en portal inn i IKT-verdenen er LMS viktig, både for elever og lærere.

2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?

Om dette betyr at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene? Både ja og nei. Om en vurderer ja-siden, er det begrensninger i utstrekning og tilgang utenfra som kan tilsi en mer åpen løsning. Det betyr kanskje at LMS har for sterke begrensninger på nettopp det.

Om en vurderer nei-siden, er det trygghet og oversikt som kanskje er de viktigste faktorer. Trygghet på at det bare er de som har blitt gitt tilgang som har tilgang. Fra et lærer ståsted er det også trygt å vite at de forelesninger som er lagt ut, ikke spres for alle vinder.

Konklusjonen må bli at for å komme igang, å bli trygg i bruken av IKT, er LMS en trygg og god begynnelse. Neste fase kan være å utforske de etter hvert mange og gode gratis nettleserbaserte og klient baserte programvarer som finnes der ute.

Valg av LMS

Oppgave 2 til 3. samling DKL103

Oppgaven ber oss undersøke om rapporten ”Bruk og egnethet av fire LMS ” kan synes som et god kilde i forhold til å vurdere ulike LMS.
Vi skal se på om man i denne rapporten har gjort et riktig utvalg LMS og om det er brukt et relevant sett med vurderingskriterier.

Systemene som ble sammenliknet var Fronter, it’s learning, Moodle og Microsoft Learning Gateway (MLG). Med andre ord er et relativt stort LMS som pedIt ikke tatt med.

De vurderingskriteriene rapporten har lagt vekt på (se liste under) ser i utgangspunktet ok ut. Vi savner kontaktinformasjon på brukerne i hvert LMS, som det vi finner under Deltagere i Fronter. Det mangler også blogg som vurderingskriterie, noe som vi tror er mer og mer på vei inn og burde vært med på lista. Egen tekstbehandler er heller ikke satt opp, som feks Fronterdokument.

Det kan se ut som både utvalget og vurderingskriteriene er gjort ut fra gårsdagens undervisningssituasjon. Morgendagen vil nok innebære mye mer interaksjon og det kan være vurderingskriterier der som vi ikke tenker på i dag. For eksempel hadde en funksjon som video- og/eller audio-chat vært bra. Å få flest mulig egenskaper inn i det LMS man bruker vil gjøre hverdagen enklere for brukerne. Som det er i dag kan vi feks bruke google docs til å samskrive, skype til å samtale og fronter til å levere. Det hadde jo vært kjekt om alt det hadde vært i samme program :-)

Vurderingskriteriene i rapporten:

Meldingsutveksling
Fellesdokumenter
Forum
Chat
Arkiv
Planlegging og rekkefølgestyring
Kalender
Tilpasset forside
Evaluering
Flervalgsoppgaver
Statistikk og oppfølging
Innlevering og tilbakemelding
Brukerimport

Lærerutdanningen sin oppgave i forhold til å integrere digitale verktøy i skolen.

Oppgave 1 til 3.samling DKL103 Gruppe 2 Magnar, Morten, Asbjørn, Inger
"LMS i fremtidens læringsmiljø" er sist utkomen rapport med forsking kring LMS si rolle/potensiale i den digitale skulen.
I desse dagar er det på trappene ei ny grunnskulelærarutdanning som skal tre i kraft frå hausten 2010.
Med bakgrunn i innhaldet i ITU Monitor 2007 og "det digitale kompetansehjulet" til Søby (2007): Gjer dykk opp ei meining om lærarutdanninga si oppgåve i høve til å integrere digitale verkty i skulen.

* Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga? Prøv å ver litt konkret.
I følge ITU viser det seg at når lærere bruker IKT, vil dette også smitte positivt over på elevene i bruken av IKT.
Som lærer er vi forpliktet å bruke digitale verktøy i alle fag, og derfor burde det vært en naturlig del av lærerutdannelsen. Hvordan kan vi forvente å utdanne digitalt kompentente lærere om vi ikke har integrert IKT i lærerutdannelsen?
Obligatorisk bruk av LMS i lærerutdannelsen kan være en måte å påvirke utviklinga i forhold til bruk av digitale verktøy skolen.

* Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?
Lærerutdanninga må følge samfunnsutviklinga.
I lærerutdanningen må man fra dag en følge tankegangen i LK06, der bruk av digitale verktøy er den femte grunnleggende ferdigheten.

* Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?
Obligatorisk bruk av LMS.
Obligatorisk opplæring i ulike digitale verktøy

Vurderingspraksis

I min egen hverdag som språklærer bruker jeg ulike vurderingsformer. Den mest brukte er nok skriftlige tilbakemeldinger i studentens skriftlige innleveringer. Det er ikke fordi dette er den beste vurderingsformen jeg kjenner til, men det er den som er enklest å gjennomføre. Forutsetningene for å få det til er enkle: studenten leverer inn sitt arbeid og jeg skriver ned mine vurderinger ved anledning. Det som gjør dette enkelt er at jeg ikke er avhengig av at studenten er tilstede når jeg vurderer, og skriver jeg gode nok vurderinger vil h*n kunne jobbe videre på arbeidet på egen hånd. Denne formen for vurdering er også brukt, i større eller mindre grad, av de andre lærerne på min avdeling. I tillegg bruker jeg egenvurdering der studentene skal evaluere sitt eget arbeid, der det nok blir til at de forteller hvordan de har jobba med oppgava. Jeg har vel ikke gitt dem klare nok fremovermeldinger slik at de helt vet hvilket kunnskapsmål vi jobber mot. I tillegg har jeg brukt "peer evaluation" på fremføringer.

Vi har satt i gang et prosjekt på vår skole der vi håper å få flest mulig av lærerne med på at vi skal ha en så lik vurdering som mulig for studentene. Dette vil også bety at studentene skal kunne se hva vi vurderer i hvert enkelt fag; hvilke kompetansemål faget/emnet har og hva som skal til for å kunne få lav/middels/høy måloppnåelse. Vi er altså til en viss grad på vei mot det samme som er skrevet om i Utdanningsspeilet 2008, der to skoler fra Sogn og Fjordane er presentert som eksempler fra Prosjekt Bedre Vurderingspraksis. Vi messer til stadighet om at studentene har ansvar for egen læring, en grunnleggende forutsetning for å kunne ta dette ansvaret på alvor er jo at studentene vet hvilke mål det er for denne læringa!

Blooms taksonomi i bruk på vurdering av digital kompetanse

LK06

Norsk
Etter 7. årstrinn
Skriftlige tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
-bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster

Under middels måloppnåelse

Middels måloppnåelse

Over middels måloppnåelse

Å kunne angi (u)likheter mellom ulike digitale skriveverktøy

Å kunne forklare forskjellen mellom ulike digitale skriveverktøy

Å kunne vurdere forskjellen mellom ulike digitale skriveverktøy

Å kunne bruke et digitalt skriveverktøy til å presentere en tekst

Å kunne velge blant de ulike digitale skriveverktøy for å presentere en tekst

Å kunne begrunne valg av ulike digitale skriveverktøy

Å kunne formulere en enkel tekst i et digitalt skriveverktøy	Å kunne organisere en tekst med avsnitt i et digitalt skriveverktøy	Å kunne organisere en tekst med avsnitt og avsnittsoverskrifter i et digitalt skriveverktøy
Å kunne angi ulike versjoner av interaktive tekster	Å kunne anvende ulike versjoner av interaktive tekster	Å kunne kombinere ulike versjoner av interaktive tekster
Å kunne produsere en enkel interaktiv tekst	Å kunne produsere en interaktiv tekst og dele den med andre	Å kunne produsere en avansert interaktiv tekst og dele den med andre.