Regneark

Ikke helt min favoritt dette feltet. Som filologer flest(tror jeg?)skyr jeg tall mer enn bokstaver, og er derfor mye mer tilhenger av tekstbehandling enn tallbehandling. På tross av dette har jeg klart å ramle inn som lærer i IKT for nautisk avdeling på skolen vår, ledelsen har vel tenkt at den som prediker om data har kontroll på alt innen feltet...

På nautisk avdeling er de blant annet opptatt av at skipet skal flyte og i den sammenheng skal studentene lære å bruke regneark for å beregne lastens påvirkning på stabiliteten til skipet. Dette er praktisk og studentene ser verdien i å lære seg formler og funksjoner for å slippe at båten får slagside. Den ligger her.

I leksjonen om regneark så jeg mange nye muligheter med regneark som jeg ikke hadde tenkt på før. Programmet kan jo også brukes i språkopplæring! Da fatter jeg straks mer interesse, og har prøvd meg på en enkel programmering her.

Plagiat - spøkelse eller reell trussel?

Plagiat har til alle tider vært tilstede, men tidligere krevde det ihvertfall en viss arbeidsinnsats av plagiatoren. Det er ingen tvil om at det blir enklere å plagiere når man bruker digitale tekster. Et par museklikk og man har kopiert (forhåpentligvis) fagre ord inn i teksten sin. Hva gjør man som lærer når slikt skjer? Og hvordan vet man som lærer at slikt skjer? Jeg vil gjerne fortelle hvordan jeg selv takler problemet med mine studenter.

Hvert nye kull jeg starter med får en innføring i studieteknikk, bruk av skriveprogram (inkludert ctrl+c/ctrl+v), søking på internett og føring av kilder. Jeg gir klassen ei oppgave der de skal svare på noen spørsmål ved hjelp av egen kunnskap og ting de finner på internett. Jeg gir lite føringer utover at jeg sier de må bruke det de har lært de siste timene. Oppgaven leveres på Fronter i egen innleveringsmappe. Vår skole abonnerer på Ephorus, et onlineverktøy som gjør jobben med å søke gjennom internett for deg. Det eneste jeg trenger å gjøre er å skrive min Ephoruskode i eget felt i innleveringsmappa når jeg lager den til og så krysse av for "Send til Ephorus" når studentene har levert inn sitt arbeid. Ephorus søker da både tilgjengelige filer på internett og alle filer som andre lærere har sendt til kontroll. Slik kan man også få tilgang til å sjekke innleverte besvarelser som ikke ligger åpent tilgjengelig for alle på internett.

Hvert eneste år er det studenter som mer eller mindre frivillig ikke har oppgitt kilde til alt de har skrevet og de får da beskjed fra meg om at jeg enten ikke retter arbeid for andre enn de studentene jeg har i klassen eller jeg legger inn link til adressen Ephorus har gitt meg som original for teksten studenten har levert inn. Dette pleier å gjøre susen! Et år var det en klasse som i ærefrykt kalte meg internettguden siden jeg hadde stålkontroll på alt som fantes der ute ;-)

Jeg tror bevisstgjøring er veien å gå. Snakke om at man også eier en tekst, et bilde og ei musikkfil på internett på samme måte som man eier det man har i sin egen ryggsekk. Det er bare å starte tidlig nok i skoleløpet å slå ned på dette, og når vi som lærere i tillegg har gode hjelpemidler som Ephorus for å lette arbeidet med plagiatsøk tror jeg nye generasjoner vil skjønne poenget og produsere egne tekster.

LMS i skolen

Oppgave 3 til 3.samling DKL103 Gruppe 2

1. I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?

LMS egner seg greit i forhold til å "forberede" unge lærende. Men det er viktig å lære elevene at man kan bruke andre verktøy også. I LMS'ene er det forsåvidt gode muligheter for forskjellige ting, men enkeltstående nettapplikasjoner kan være enklere og bruke og kanske er bedre i funksjonalitet. Men som en portal inn i IKT-verdenen er LMS viktig, både for elever og lærere.

2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?

Om dette betyr at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene? Både ja og nei. Om en vurderer ja-siden, er det begrensninger i utstrekning og tilgang utenfra som kan tilsi en mer åpen løsning. Det betyr kanskje at LMS har for sterke begrensninger på nettopp det.

Om en vurderer nei-siden, er det trygghet og oversikt som kanskje er de viktigste faktorer. Trygghet på at det bare er de som har blitt gitt tilgang som har tilgang. Fra et lærer ståsted er det også trygt å vite at de forelesninger som er lagt ut, ikke spres for alle vinder.

Konklusjonen må bli at for å komme igang, å bli trygg i bruken av IKT, er LMS en trygg og god begynnelse. Neste fase kan være å utforske de etter hvert mange og gode gratis nettleserbaserte og klient baserte programvarer som finnes der ute.

Valg av LMS

Oppgave 2 til 3. samling DKL103

Oppgaven ber oss undersøke om rapporten ”Bruk og egnethet av fire LMS ” kan synes som et god kilde i forhold til å vurdere ulike LMS.
Vi skal se på om man i denne rapporten har gjort et riktig utvalg LMS og om det er brukt et relevant sett med vurderingskriterier.

Systemene som ble sammenliknet var Fronter, it’s learning, Moodle og Microsoft Learning Gateway (MLG). Med andre ord er et relativt stort LMS som pedIt ikke tatt med.

De vurderingskriteriene rapporten har lagt vekt på (se liste under) ser i utgangspunktet ok ut. Vi savner kontaktinformasjon på brukerne i hvert LMS, som det vi finner under Deltagere i Fronter. Det mangler også blogg som vurderingskriterie, noe som vi tror er mer og mer på vei inn og burde vært med på lista. Egen tekstbehandler er heller ikke satt opp, som feks Fronterdokument.

Det kan se ut som både utvalget og vurderingskriteriene er gjort ut fra gårsdagens undervisningssituasjon. Morgendagen vil nok innebære mye mer interaksjon og det kan være vurderingskriterier der som vi ikke tenker på i dag. For eksempel hadde en funksjon som video- og/eller audio-chat vært bra. Å få flest mulig egenskaper inn i det LMS man bruker vil gjøre hverdagen enklere for brukerne. Som det er i dag kan vi feks bruke google docs til å samskrive, skype til å samtale og fronter til å levere. Det hadde jo vært kjekt om alt det hadde vært i samme program :-)

Vurderingskriteriene i rapporten:

Meldingsutveksling
Fellesdokumenter
Forum
Chat
Arkiv
Planlegging og rekkefølgestyring
Kalender
Tilpasset forside
Evaluering
Flervalgsoppgaver
Statistikk og oppfølging
Innlevering og tilbakemelding
Brukerimport

Lærerutdanningen sin oppgave i forhold til å integrere digitale verktøy i skolen.

Oppgave 1 til 3.samling DKL103 Gruppe 2 Magnar, Morten, Asbjørn, Inger
"LMS i fremtidens læringsmiljø" er sist utkomen rapport med forsking kring LMS si rolle/potensiale i den digitale skulen.
I desse dagar er det på trappene ei ny grunnskulelærarutdanning som skal tre i kraft frå hausten 2010.
Med bakgrunn i innhaldet i ITU Monitor 2007 og "det digitale kompetansehjulet" til Søby (2007): Gjer dykk opp ei meining om lærarutdanninga si oppgåve i høve til å integrere digitale verkty i skulen.

* Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga? Prøv å ver litt konkret.
I følge ITU viser det seg at når lærere bruker IKT, vil dette også smitte positivt over på elevene i bruken av IKT.
Som lærer er vi forpliktet å bruke digitale verktøy i alle fag, og derfor burde det vært en naturlig del av lærerutdannelsen. Hvordan kan vi forvente å utdanne digitalt kompentente lærere om vi ikke har integrert IKT i lærerutdannelsen?
Obligatorisk bruk av LMS i lærerutdannelsen kan være en måte å påvirke utviklinga i forhold til bruk av digitale verktøy skolen.

* Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?
Lærerutdanninga må følge samfunnsutviklinga.
I lærerutdanningen må man fra dag en følge tankegangen i LK06, der bruk av digitale verktøy er den femte grunnleggende ferdigheten.

* Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?
Obligatorisk bruk av LMS.
Obligatorisk opplæring i ulike digitale verktøy

Vurderingspraksis

I min egen hverdag som språklærer bruker jeg ulike vurderingsformer. Den mest brukte er nok skriftlige tilbakemeldinger i studentens skriftlige innleveringer. Det er ikke fordi dette er den beste vurderingsformen jeg kjenner til, men det er den som er enklest å gjennomføre. Forutsetningene for å få det til er enkle: studenten leverer inn sitt arbeid og jeg skriver ned mine vurderinger ved anledning. Det som gjør dette enkelt er at jeg ikke er avhengig av at studenten er tilstede når jeg vurderer, og skriver jeg gode nok vurderinger vil h*n kunne jobbe videre på arbeidet på egen hånd. Denne formen for vurdering er også brukt, i større eller mindre grad, av de andre lærerne på min avdeling. I tillegg bruker jeg egenvurdering der studentene skal evaluere sitt eget arbeid, der det nok blir til at de forteller hvordan de har jobba med oppgava. Jeg har vel ikke gitt dem klare nok fremovermeldinger slik at de helt vet hvilket kunnskapsmål vi jobber mot. I tillegg har jeg brukt "peer evaluation" på fremføringer.

Vi har satt i gang et prosjekt på vår skole der vi håper å få flest mulig av lærerne med på at vi skal ha en så lik vurdering som mulig for studentene. Dette vil også bety at studentene skal kunne se hva vi vurderer i hvert enkelt fag; hvilke kompetansemål faget/emnet har og hva som skal til for å kunne få lav/middels/høy måloppnåelse. Vi er altså til en viss grad på vei mot det samme som er skrevet om i Utdanningsspeilet 2008, der to skoler fra Sogn og Fjordane er presentert som eksempler fra Prosjekt Bedre Vurderingspraksis. Vi messer til stadighet om at studentene har ansvar for egen læring, en grunnleggende forutsetning for å kunne ta dette ansvaret på alvor er jo at studentene vet hvilke mål det er for denne læringa!

Blooms taksonomi i bruk på vurdering av digital kompetanse

LK06

Norsk
Etter 7. årstrinn
Skriftlige tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
-bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster

Under middels måloppnåelse

Middels måloppnåelse

Over middels måloppnåelse

Å kunne angi (u)likheter mellom ulike digitale skriveverktøy

Å kunne forklare forskjellen mellom ulike digitale skriveverktøy

Å kunne vurdere forskjellen mellom ulike digitale skriveverktøy

Å kunne bruke et digitalt skriveverktøy til å presentere en tekst

Å kunne velge blant de ulike digitale skriveverktøy for å presentere en tekst

Å kunne begrunne valg av ulike digitale skriveverktøy

Å kunne formulere en enkel tekst i et digitalt skriveverktøy	Å kunne organisere en tekst med avsnitt i et digitalt skriveverktøy	Å kunne organisere en tekst med avsnitt og avsnittsoverskrifter i et digitalt skriveverktøy
Å kunne angi ulike versjoner av interaktive tekster	Å kunne anvende ulike versjoner av interaktive tekster	Å kunne kombinere ulike versjoner av interaktive tekster
Å kunne produsere en enkel interaktiv tekst	Å kunne produsere en interaktiv tekst og dele den med andre	Å kunne produsere en avansert interaktiv tekst og dele den med andre.