I emnet avisproduksjon har vi jobba med nettavis og lest om ulike sjangere innen artikler. Her følger en slags analyse av en nyhetsartikkel og en featureartikkel.
Featureartikkelen jeg har valgt kommer fra Dagbladet på nett og handler om en mann som tilsynelatende har levd og dødd alene. Den er skrevet av Bernt Jakob Oksnes og har tittelen
Den usynlige. Hvis du ikke har lest den før så anbefaler jeg på det aller sterkeste at du gjør det snarest! Det er noe av det bedre jeg har lest i ei nettavis, og ut fra kommentarene i feltet under artikkelen er jeg ikke alene om å synes det.
Sjangermessig tenderer den mer mot reportasje enn artikkel, synes jeg. Med utgangspunkt i Jo Bech-Karlsens "fisk" som det henvises til i leksjonen om avisproduksjon kan vi krysse av for de fleste av "sjekkpunktene" for featurereportasje, som er gjengitt i en kortutgave her:
1. Journalisten skal være til stedes der det skjer.
"Vår" mann er ikke bare tilstede, hans undersøkelser får også en del nye ting til å skje.2. Personlig preg.
Jeg synes journalisten har klart å holde seg på innenfor grensa "personlig" uten at det virker for "søtsuppe" eller for mye negativ graving i den dødes liv. 3. Den er ikke alltid nyhetsavhengig, en featuresak er tidløs.
Denne gjelder jo i aller største grad denne reportasjen, jeg er dessverre ganske sikker på at den kunne ha vært skrevet for 30 år siden og også kan skrives om 30 år fra nå.4. Allsidig belysning, dvs. tema skal belyses fra forskjellige synsvinkler gjennom grundig kildearbeid.
Dette er vel i bunn og grunn denne reportasjens store styrke, det at journalisten fortsetter å lete selv etter at man skulle tro at det ikke fantes flere tråder å nøste opp.5. Veksle både i tempo og rytme, i synsvinkel og i bruken av journalistiske virkemiddel.
Her har jeg samme følelse som i punkt 4; journalisten har vært dyktig på å veksle både i setningslengder og avsnittslengder slik at vi får føle på tempoet. Synsvinkelen i reportasjen er veldig tredjeperson! De få gangene journalisten må fortelle om noe som han selv har gjort titulerer han det som "vi" eller unnlater å bruke personlig pronomen i det hele tatt. Dette gjør også at det hele virker litt på avstand, litt kaldt. Omtrent slik som Jan Erik Fosshaug sikkert har følt det i sitt liv.6. Reportasjen består av flere element og framstår som en helhet.
Vi får ulike innfallsvinkler til stoffet: dialog, oppramsing av tørre fakta, fortellende og beskrivende. Men altså en helhet til syvende og sist.7. Den forteller en historie til leseren.
Derom er der ingen tvil!8. Reportasje bør ha karakteristiske skildringer av mennesker og miljø.
Ingen tvil her heller, vi får virkelig innblikk i hvordan livet til Jan Erik Fosshaug kan ha vært.9. Den appellerer til følelser, kan bygge opp sympatier og antipatier.
Denne lar jeg faktisk stå ubesvart... Har du ikke lest artikkelen enda så kan du jo gjøre det nå og svare i kommentarfeltet under her :-)Nyhetsartikkelen jeg har valgt er om selvmordsbombere i Moskva, også denne er henta fra db.no og kan leses
her.
Den følger leksjonens forklaring på en nyhetsartikkel med at den er oppbygd etter modellen om den omvendte pyramide, der den viktigste kommer først og minst viktig til slutt. Pyramidens spiss vender nedover og det illustrerer modellen om fallende viktighet.
Artikkelen starter med et relativt stort bilde av redningspersonell som bærer en sort body-bag ut av et område, og slår dermed fast at dette har vært en episode med dødelig utgang for minst en person. Dette blir så forsterka i hovedoverskrifta som sier
Minst 37 drept i to t-bane-eksplosjoner i Moskva.
Artikkelen fortsetter videre med opplysninger i ingressen om at det ser ut til å ha vært et organisert angrep av selvmordsbombere og at det hele skjedde i morgenrushet. Så allerede etter kun en overskrift, et bilde og en ingress har vi god oversikt over hva som har skjedd. Videre fortsetter artikkelen med nærmere beskrivelse av åsted, døde og sårede, hvem som kan være ansvarlig og så videre. Artikkelen avsluttes med et lite tilbakeblikk på tidligere terrorangrep i Moskva.
