Videoproduksjon

Arbeidet med videoproduksjon var både spennende og krevende. Da jeg ikke har eget kamera å filme med må jeg nesten vise til gruppens film som ligger her på vår gruppeblogg. Bilder fra emnet videoproduksjon har jeg tatt i bruk tidligere i min egen blogg, under emnet sammensatte tekster.

Vi jobbet først på samling med å lage en historie vi kunne fortsette på, noe som ikke var helt enkelt! Vi fikk til slutt tak på en tanke vi kunne spinne videre på og begynte på et manus. Det å skrive manus var den enkleste delen av prosjektet; på det tidspunktet hadde ingen av oss erfaring med å filme noe særlig etter manus og så ikke helt utfordringene som lå foran oss. Neste skritt var å lage et storyboard, og nå skjønte vi at det å lage en film var mye mer tidkrevende enn vi først trodde. Manuset måtte tenkes i scener, og det var viktig å huske at en hendelse gjerne hadde flere hendelser i seg. Hvert "take" krevde flere avgjørelser: kameravinkel, bevegelse eller ikke i kameraføringa, om motivet skulle være i full størrelse eller om det skulle zoomes inn på for eksempel bare øverste del av kroppen og om det skulle være dialog i scenen. Som det ferdige resultatet viser valgte vi å legge på lyd i redigeringsfasen og hadde dermed ingen dialog under opptak.

Vi måtte også lage en opptaksplan der vi bestemte hvem som skulle spille de ulike rollene, hvilke rekvisitaer vi hadde bruk for og i hvilken rekkefølge vi skulle gjøre opptaka. Dette endra seg litt i opptaksfasen da vi valgte å skyte alle scenene avhengig av sted uavhengig av plassering i filmen slik at vi skulle slippe å flytte på utstyret så mange ganger. På opptaksdagen var jeg wannabe-regissør og kamerafører sammen med Eva; jeg har alltid gjort meg best på den tekniske delen av slike prosjekt ;-)

Redigeringa gjorde vi slik at alle i gruppen skulle gjøre sitt forsøk med å sette sammen den enorme mengden råmateriale til å bli en film på under 4 minutter. Undertegnede var den eneste i gruppen som ikke ble ferdig med sin film, men jeg fikk jobba mye med Videopad og føler at jeg behersker teknikken med både å legge sekvenser etter hverandre, ordne overganger, legge til lyd og ta valg på lengden av hver sekvens. Alle kom frem til omtrent samme resultat og etter avstemning bestemte vi oss for å bruke Asbjørns forslag da det var det som var kommet lengst i forhold til å ha med lyd og hadde de fineste overgangene.

Vi hadde det utrolig moro den ettermiddagen vi var på "location" hos Elisabeth for å gjennomføre filminga! Dette er en flott måte å få sammensveisa grupper på, kanskje en idé å bruke i oppstarten av et studieløp for å lette på den spente stemninga som ofte er når mange ukjente skal lære seg å jobbe sammen? Jeg har ikke tatt i bruk dette i egen undervisning... ENDA... men ser at det kunne vært moro å prøve når jeg en dag får følelsen av at jeg kan finne et emne der det ville falle naturlig inn :-)

IKT i TPO

Alle elever har rett til tilpassa opplæring (TPO), men det trengs sakkyndig vurdering, som oftest gjort av PPT, for å få spesialundervisning. Med IKT er det blitt enklere å tilpasse opplæring og dette kan enkelt gjøres i det daglige i klasserommet. Både de som er flinkere enn gjennomsnittet og de som bare nesten kommer inn under de strenge krava til spesialundervisning kan ha nytte av at IKT er blitt vanligere å bruke i undervisninga. Det å ta elever ut av klasserommet for å få spesialundervisning er ikke lenger like nødvendig og dette gjør at elevene får en bedre tilhørighet til klassen sin og enklere kan "tilbakeføres" når/hvis de når samme læringsalder i det aktuelle fag.

At alle tar i bruk IKT uansett nivå vil altså stigmatisere den svake eleven mindre, noe som etter min erfaring også gir et bedre selvbilde som igjen gir bedre læringsmiljø og innsats. Den svake eleven vil også få en kompetanse på et felt som kanskje ikke alle andre er like flink, og kan brukes som "hjelpelærer" når andre skal ta i bruk datamaskinen i sin læring. Dette vokser man på, og det å beherske noe er viktig for alle elever.

Merverdien i bruk av IKT er tilstede i all TPO, både for den gjennomsnittlige eleven, den svake og den sterke. Forbehold må taes om at skolen innehar tilstrekkelige tilpasset undervisningsmateriell for IKT, og at læreren er inneforstått med at data ikke verken er lek eller behavioristisk basert. Avhengig av klassetrinn kan elevene også selv tilpasse sin innlæring i enkelte fag; mange program er selvinstruerende i det at de lar deg gå videre når du behersker et nivå, men gir deg mer informasjon om det viser seg at du ikke er helt moden for å gå videre riktig enda.

I min jobb som språklærer på Fagskolen bruker jeg både et eget program for maritim engelsk som er utviklet etter krav satt fra IMO og quizzer i grammatikk som jeg finner på internett. Her går studentene frem i eget tempo og jeg får tid til å gå rundt og veilede underveis. De får svar direkte fra programmet/nettstedet om de gjør feil, kan prøve igjen med et annet alternativ og om nødvendig til slutt spørre meg om de ikke forstår hvorfor de får feil. I forhold til testing på papir som jeg må ta inn og rette for så å levere tilbake er det et gigantisk skritt i riktig retning. Fra tidligere erfaring vet jeg at svært få ser over annet enn karakter/tilbakemelding på et slikt papirark, og arkets skjebne hvis resultatet var dårlig var svært sjeldent at de prøvde å gjøre oppgavene om igjen for å levere på nytt og se om de hadde noen forbedring i resultat.

Merverdien jeg ser i bruk av IKT i TPO ligger mest i det at man kan følge sitt eget tempo i innlæringa, men også det at det er enkelt å tilpasse oppgavene til den enkelte. Jeg hører aldri noen som klager over at vi bruker mye datamaskin til dette, tvert i mot setter studentene pris på at jeg får tid til å komme i kontakt med hver enkelt av dem og svare på det akkurat han/hun lurer på. De slipper å sitte å høre på repetisjoner av ting de allerede kan, og de slipper å føle at de holder klassen igjen hvis de ikke behersker stoffet.