Å jobbe i skyene

Dagens blogginnlegg er et slags svar på øvingsoppgave gitt i leksjon 3 under Læringsmiljø: "Reflekter rundt muligheter og utfordringer med det å i hovedsak basere digitalt læringsarbeid på tjenester i skyen." Jeg tenkte å fortelle litt om hva jeg gjør i denne sammenheng i mitt virke som lærer ved Fagskolen i Ålesund.

Jeg underviser i de kjekke språkfagene norsk og engelsk, mest på den skipstekniske linja, maritim. I tillegg er det jeg som står for IKT-undervisninga i de landbaserte førsteklassene. Målet der er innføring i IKT, og fokuset ligger i det å vise litt om hvilke muligheter som ligger i Office-pakken. Muligheter for studentlivet, men også muligheter når de kommer ut i den virkelige verden.

Læreplanen i IKT, fra 2005, hadde ikke så veldig mye om Internett i seg. Det gikk på det å kunne lese og sende epost (!) og utvise kildekritikk. Jeg har utvida konseptet litt, kan man si...

Prinds (s. 10, 1999) sier "De elever der starter i 1. g i 1999, bliver færdige med deres uddannelse i 2007 og afslutter deres arbejdsliv i 2050. Ingen kan forudse den tekniske udvikling, og ingen tror at den standser. Skolen og gymnasiet skal derfor give eleverne brede forudsætninger for at kunne klare sig arbejdsmæssigt, personligt og samfundsmæssigt. Dette er den overordnede baggrund for at vi skal integrere IKT i undervisningen." Min hovedtanke når jeg underviser i IKT er at jeg må lære dem å forske, de må synes det er både givende, spennende og morsomt å finne måter å løse oppgaver på. Jeg ser på meg selv mer som en som ønsker velkommen til en buffet og lar dem forsyne seg selv, enn en hovmester som har bestemt hva de skal spise og serverer dem akkurat det på et fat. Dette finner jeg også støtte i når jeg leser Hildegunn Otnes (s. 13, 2009) sine betraktninger om forskjellen på digital kompetanse og digitale ferdigheter. Vi vil absolutt gi fremtidens fagfolk "handlingsberedskap for å håndtere utfordringer og stor grad av kompleksitet."

Det første Internettrelaterte vi gjør er å opprette en Googlekonto for å kunne forske litt i det universet. Med Google+ er dette blitt enda mer interessant og utfordrende! Jeg starter enkelt med å opprette et dokument og be om mailadressene til alle studentene, som jeg så skriver inn som delere av dokumentet uten å ha det på storskjerm. De som har gått forkurs våren før de starter som "ekte" student har gjennomgått dette der, så jeg allierer meg med en av de for å forbause resten. Når alle har fått oppretta konto og alle adressene er på plass skrur jeg på storskjerm og forlater datamaskinen. "Kan du skrive noe i dokumentet, Ole?", spør jeg en av de som gikk forkurs. Så kommer det opp skrift på lerretet selv om jeg står flere meter unna, og hver gang blir de like forbløffa ;-) "Da kan dere sjekke innboksa deres og se om dere har fått mail fra meg", og gjengen kaster seg over maskinene for å sjekke. Plutselig vrimler det av fargestreker og tekst og bilder som blir skrevet og slettet på storskjermen. Da er det bare å sette seg rolig ned i et kvarters tid for å la dem leke ferdig før jeg går tilbake til alvoret og forklarer hvilke muligheter dette gir dem. Jeg fremhever spesielt det med gruppearbeid. Alle som har undervist, i hvert fall på høyere nivå, vet hvor irriterende det er når studentene skal samarbeid og de unnskyldende sier at de "kan ikke gjøre noe i timene i dag for han som har teksen/presentasjonen/regnearket er syk". Problem solved, nå har alle tilgang til ei oppdatert fil! Verden ble et bedre sted å være lærer da jeg fant mulighetene i Google :-)

Første to åra jeg underviste i IKT tenkte jeg det måtte være en god idé å bruke blogg. Det har jeg gått bort fra. Ikke fordi jeg ikke synes blogg er bra, men fordi mine voksne studenter som er der for å bli ledere i sine respektive yrker ikke likte det. Jeg prøvde tappert å overbevise, men på de to åra var det faktisk bare en eneste student som syntes det var en god idé. Hvert år har jeg rundt 90 studenter i IKT, så det ble ikke akkurat en prosentandel som kunne forsvare at JEG syntes det var lurt ;-) Som utfordring nå bruker jeg Jing, det synes de også er litt skummelt, men det er lettere å forklare nytten de kan ha av dette når de skal drive opplæring av nyansatte for eksempel.

Noen klasser har også oppretta egne Facebooksider, og noen har til og med gitt enkelte lærere tilgang til disse. Jeg opplever at beskjeder som jeg gir via Facebook ikke bare blir oppfatta raskere, men også utført raskere! Dette har sikkert sammenheng med, spesielt i de maritime klassene, at det stort sett er bare jeg av lærerne som aktivt bruker Fronter og det er dermed ikke blitt en vane å logge inn der for å se etter beskjeder og oppgaver.

Kilder:
Prinds, Erik (1999) Rum til læring, København, Center for tekonologistøttet uddannelse
Otnes, Hildegunn (red), (2009) Å være digital i alle fag, Oslo, Universitetsforlaget